Barndomstraumer

Når fortiden kaprer nåtiden: Heling etter barndomstraumer

Av Mari Kjølseth Bræin, Senter for Stress og Traumepsykologi


Menneskets enorme kapasitet til overlevelse

Mennesker har en forbløffende evne til overlevelse og tilpasning. Erfaringene vi bærer med oss former oss – ofte på måter vi ikke fullt ut forstår.
Men noen erfaringer er vanskeligere å leve med enn andre. Omsorgssvikt, vold og overgrep hører til de mest krevende. Det betyr ikke at de som har vært utsatt for dette er ødelagte, men at opplevelsene kan prege måten vi forholder oss til oss selv og andre på.

Når du har levd lenge med frykt, kan du bli en mester i å oppdage fare. Du legger merke til små signaler som andre ikke ser. Men det kan samtidig bli vanskelig å ta inn at verden også rommer trygghet – at det faktisk er vår i lufta.


Hvordan kan vonde erfaringer fra oppveksten vise seg senere i livet?

Måten vi tilpasser oss en vanskelig barndom på varierer, men mange opplever lignende mønstre.
Det kan være store følelsessvingninger uten klar grunn, en gjennomgående opplevelse av ikke å være bra nok – eller å være «feil».
Mange beskriver forvirring rundt hvem de egentlig er, og en følelse av ikke å henge sammen som person. Minnene fra oppveksten kan være uklare eller fragmenterte, med bruddstykker av hendelser uten sammenheng. Samtidig kan enkelte minner være så sterke at de overvelder og setter deg ut av balanse.

Det er vanlig å forsøke å holde smerten på avstand – å «komme seg videre». Likevel kan fortiden dukke opp igjen, som om noe holder deg tilbake.

For mange blir det vanskelig å stole på andre eller kjenne nærhet. Når relasjoner oppleves utrygge, kan man søke trøst på andre måter – gjennom mat, alkohol eller rusmidler. En indre kritiker kan få mye makt, og du kan oppleve å stå fast i repeterende mønstre: å havne i relasjoner der du blir dårlig behandlet, eller selv behandler andre dårlig. Det kan vokse frem sterke følelser av urettferdighet, sinne eller hevn, og samtidig en dyp ensomhet – en følelse av ikke å høre til noe sted.

Slike sår gror sjelden av seg selv. I stedet utvikler vi komplekse og automatiske måter å beskytte oss på. Disse strategiene kan hjelpe en stund, men de kan også skape nye problemer når livet endrer seg – eller når gode ting skjer og bryter med det vi er vant til.

Mange forteller aldri om det de har opplevd – kanskje fordi de mangler ord, eller fordi de ikke visste at det kunne vært annerledes. For noen kommer minnene og reaksjonene først til overflaten i voksen alder, ofte utløst av nye kriser eller livsendringer.


Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Når man har vært utsatt for gjentatt eller alvorlig vold, overgrep, krig, sykdom, smertefulle inngrep, ulykker eller mobbing, kan kroppen og sinnet reagere med symptomer på traumatisk stress. Over tid kan dette utvikle seg til posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

PTSD kjennetegnes av tre hovedtyper reaksjoner:

  • Gjenopplevelser – plagsomme minner, drømmer eller flashbacks fra det som skjedde.
  • Unngåelse – forsøk på å unngå tanker, følelser, personer eller situasjoner som minner om hendelsen.
  • Vedvarende alarmberedskap – sterk skvettenhet, irritabilitet, søvnvansker og problemer med konsentrasjon.

I tillegg opplever mange angst, nedstemthet, kroppsplager og vansker med oppmerksomhet eller hukommelse.

Hos dem som har opplevd belastninger over lang tid, kan det utvikle seg til kompleks PTSD, med mer omfattende vansker med følelsesregulering, relasjoner og selvbilde.
Man kan bli lett overveldet, føle seg verdiløs eller oppleve at man ikke fortjener gode relasjoner.


Når fortiden kaprer nåtiden

Traumer handler om å sitte fast i fortiden – samtidig som man prøver å holde den unna.
Fortiden trenger seg inn i nåtiden, forstyrrer blikket fremover og gjør det vanskelig å ta inn nye erfaringer.
Vonde opplevelser kan stjele håp og fremtidstro. Når du verken klarer å se fremover, bakover eller være til stede her og nå, kan det føles som å stå fast i en synkemyr uten retning.

Kjernen i traumearbeid handler om å skape sammenheng – mellom det som var, det som er, og det som kan bli. Når du begynner å se hvordan fortidens mønstre påvirker nåtiden, åpner det seg rom for endring og heling.


Hvordan hjelper vi deg?

Ved Senter for Stress og Traumepsykologi møter du psykologer med spesialkompetanse på traumer, stress og kriser.
Sammen finner vi en tilnærming som passer for deg – der vi arbeider med å styrke trygghet, bygge relasjoner og skape mening i det du har opplevd.

Gjennom behandling hjelper vi deg å finne nye måter å møte livet på, å slippe fortidens grep litt etter litt, og å åpne for lysglimt der det tidligere var mørkt.
Heling handler ikke om å glemme, men om å finne tilbake til seg selv – og til troen på at fremtiden kan bli bedre.

“There is a crack in everything – that’s where the light gets in.”
Leonard Cohen

Flere artikler