Et strukturert og omsorgsfullt tilbud på arbeidsplassen

Kollegastøtteordninger etableres i stadig flere virksomheter i Norge. Hensikten er å gi ansatte et lavterskeltilbud når de opplever stress, belastninger eller kriser – enten det gjelder arbeid eller privatliv. Ordningen består av utvalgte medarbeidere som, med støtte fra ledelsen, har en definert rolle i å være tilgjengelige for kolleger som trenger noen å snakke med, og som kan ta kontakt etter spesielt krevende hendelser. Kollegastøtter får nødvendig opplæring, tydelige rammer og anledning til å bruke noe av arbeidstiden på rollen.

 

Hvorfor kollegastøtte?

Belastninger i arbeidshverdagen påvirker både trivsel, psykisk helse og produktivitet. En kollegastøtteordning kan bidra til et mer robust arbeidsmiljø der ansatte føler seg sett og ivaretatt. Målet er å skape en kultur preget av åpenhet og omsorg, og samtidig forebygge stress, utbrenthet og unødvendig sykefravær. Ordningen er et supplement til lederes ansvar og virksomhetens øvrige støtteapparat, ikke en erstatning for det.

 

Forankring i ledelsen

For at kollegastøtte skal fungere godt, må ordningen være tydelig støttet av ledelsen. Den trenger organisatorisk plass og noe ressurser, men erfaring viser at gevinsten i form av bedre arbeidsmiljø og reduserte belastningsplager ofte er betydelig. God forankring bidrar også til at både kollegastøtter og medarbeidere vet hva ordningen er, hvordan den brukes og hvilke forventninger som gjelder.

 

Rekruttering og egnethet

Utvelgelse av kollegastøtter bør bygge på frivillighet, personlig egnethet og høy grad av tillit fra kollegene. Flere virksomheter bruker anonyme kartlegginger for å undersøke hvem medarbeiderne naturlig ville oppsøke i krevende situasjoner. Det er samtidig viktig å tydeliggjøre at kollegastøtter ikke er et profesjonelt behandlingstilbud, og heller ikke en erstatning for lederes ansvar for oppfølging av ansatte.

 

Uavhengighet og taushetsplikt

Tilliten til ordningen hviler på at kollegastøtter er uavhengige og kan tilby fortrolige samtaler. Innholdet i samtaler skal ikke rapporteres til ledere eller HR. Det kan gis overordnet informasjon om omfanget av tjenesten, men ikke om personer eller temaer. Dette er avgjørende for at ansatte skal føle seg trygge på å ta kontakt.

 

Opplæring og rolleavklaring

Kollegastøtter trenger opplæring i vanlige reaksjoner ved stress, kriser, traumatiske hendelser og sorg. I tillegg må de trenes i aktiv lytting, grunnleggende samtalemetodikk og i å forstå egne rollegrenser. En viktig del av opplæringen er nettopp å klargjøre hva en kollegastøtte kan bidra med – og hva som ligger utenfor rollen. Kollegastøtter er ikke terapeuter, men instruerte og trente medmennesker. Kompetansen bør oppdateres jevnlig gjennom vedlikeholdskurs og faglig oppfølging.

 

Hva slags utfordringer kan kollegastøtten bistå med?

Tidligere var kollegastøtte mest brukt i virksomheter med risiko for alvorlige hendelser, som politi, brann og helse. Erfaring har likevel vist at de fleste henvendelser handler om helt andre forhold – som vedvarende stress, relasjonelle utfordringer på jobben, livskriser i privatlivet eller sekundærtraumatisering hos ansatte som utsettes for sterke inntrykk i jobben. Derfor etableres ordningen i dag i et bredt spekter av virksomheter, også der risikoen for akutte hendelser er liten.

 

Hvordan aktiveres kollegastøtten?

En ansatt kan ta direkte kontakt for å snakke om en belastning – enten den er arbeidssituasjonsrelatert eller privat. Kollegastøtten kan også selv ta kontakt med medarbeidere som har vært utsatt for en kjent hendelse, for eksempel en ulykke eller en dramatisk situasjon. I noen tilfeller kan leder eller kollega foreslå at en kollegastøtte tar kontakt, men dette skal alltid avklares med den det gjelder først. Det er viktig at kontakt aldri føles påtrengende eller uønsket.

 

Støttesamtaler

Den vanligste arbeidsformen for kollegastøtter er en eller flere støttesamtaler. Samtalen gjennomføres ofte kort tid etter en hendelse og handler om å skape trygghet, gi rom for reaksjoner og bidra til oversikt og struktur i tiden fremover. Avhengig av situasjonen kan dette innebære én kort samtale, eller flere møter over uker. Kollegastøtten kan også hjelpe med å avklare behov for tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller videre profesjonell oppfølging.

 

Informasjon og gruppestøtte

Etter kritiske hendelser oppstår naturlig nok et behov for informasjon i resten av organisasjonen. Kollegastøtter kan få opplæring i hvordan man støtter ledelsen i informasjonsarbeidet, for eksempel ved å delta i planlegging av gruppemøter eller utforming av intern kommunikasjon. God og tidlig informasjon kan forebygge rykter, spekulasjoner og økt uro blant ansatte.

 

Langsiktig oppfølging

Mens det ofte gis mye støtte i dagene etter en hendelse, viser erfaring at oppmerksomheten synker etter hvert – samtidig som den rammedes reaksjoner kan bli sterkere. Kollegastøtter kan bidra til å holde et langt perspektiv og følge opp ansatte som fortsatt strever etter måneder. Dette kan være avgjørende for å unngå at personer blir stående alene med reaksjoner som utvikler seg til mer alvorlige belastninger.

 

Når er profesjonell hjelp nødvendig?

Noen opplever reaksjoner som går utover kollegastøttens kompetanseområde. Da må bedriften ha klare rutiner for hvordan ansatte kan få profesjonell hjelp, enten gjennom bedriftshelsetjenesten, fastlege eller psykolog. Kollegastøtten skal tilby støtte og «psykologisk førstehjelp», men ikke behandling. Det er viktig at kollegastøtter kjenner sine egne grenser og vet når det er riktig å involvere andre.

 

Frivillighet

Kollegastøtte er alltid et frivillig tilbud. Ingen ansatte skal føle seg presset til å ta imot hjelp fra en kollegastøtte, og kollegastøtter skal heller ikke presses inn i situasjoner de ikke er komfortable med. Samtidig er erfaringen tydelig: mange ansatte opplever stor støtte i å ha en person som har tid, forståelse og litt ekstra kompetanse – og som kjenner arbeidshverdagen deres fra innsiden.

 

Bistand fra Senter for Stress og Traumepsykologi

Vi har over 15 års erfaring med etablering av kollegastøtteordninger i både offentlige og private virksomheter, fra politi og helseinstitusjoner til industribedrifter og kunnskapsorganisasjoner. I dag arbeider ordningene like mye med stress og sekundærtraumatisering som med akutte hendelser. Vi tilbyr rådgivning, opplæring og vedlikeholdskurs. Grunnopplæring kan gjennomføres på én til to dager, avhengig av behov og bakgrunn. Dette suppleres gjerne med årlige faglige oppfriskninger og mulighet for veiledning i krevende saker. Kollegastøtter trenger ikke omfattende trening for å bli en ressurs – men god rolleforståelse, grunnleggende kunnskap og regelmessig faglig støtte er avgjørende.

 

Les mer om vårt kurstilbud på www.kurs-stress.no.