Vanlige reaksjoner etter kriser, ulykker og traumatiske hendelser

Når mennesker opplever noe dramatisk eller truende, reagerer både kropp og hjerne umiddelbart. De fleste slike reaksjoner er normale, naturlige og som oftest forbigående.

Denne artikkelen gir en oversikt over vanlige krisereaksjoner, forklarer forskjellen mellom krise og traume, og beskriver hva som kjennetegner traumereaksjoner og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

 

Hva er vanlige krisereaksjoner?

Akutte krisereaksjoner oppstår gjerne rett etter en dramatisk hendelse. De er ofte preget av sterke stressresponser som redsel, panikk, skjelving eller en følelse av at «alt skjer på én gang».

 

Mange kjenner igjen denne typen reaksjoner fra egne erfaringer, for eksempel den intense frykten rett etter en bilulykke, før det gradvis går opp for en at man faktisk er trygg.

 

Slike reaksjoner er kroppens måte å mobilisere på. De er i seg selv ikke farlige, men uttrykk for et normalt alarmsystem i møte med fare.

 

Når hendelsen innebærer alvorlig skade, død eller trussel mot liv og helse, omtales den som en traumatisk hendelse. Da kan reaksjonene bli sterkere, mer sammensatte og mer langvarige.

 

Ulike typer krisereaksjoner

Det er nyttig å skille mellom ulike former for belastningsreaksjoner:

Akutte traumereaksjoner
Oppstår etter dramatiske hendelser som ulykker, vold, katastrofer eller plutselige dødsfall.

Reaksjoner på langvarig stress
Vedvarende belastninger, som høyt arbeidspress, konflikter eller ansvar over tid, kan føre til utmattelse og utbrenthet. Dette er en annen type reaksjon enn akutt traume, men kan være like alvorlig.

Kumulative belastninger
Noen yrkesgrupper, som redningspersonell, politi, helsearbeidere og humanitære aktører i krigsområder, kan utsettes for både langvarig stress og enkeltstående traumatiske hendelser over tid.

Reaksjoner ved plutselig og uventet død
Når et dødsfall skjer brått, voldsomt eller traumatisk, kan nære pårørende oppleve en kombinasjon av sjokk, sorg og traumereaksjoner. Dette skiller seg ofte fra vanlig sorg.

 

Hva er et traume?

For at vi skal snakke om traumereaksjoner, må personen ha opplevd en hendelse som innebar reell fare for liv eller alvorlig skade, enten ved selv å være utsatt eller ved å være vitne til at andre var i livsfare.

 

Traumatiske hendelser utløser ofte intense følelser som redsel, hjelpeløshet eller skrekk. Mye av forskningen på feltet har sitt utspring i arbeid med soldater, og etter Vietnamkrigen ble diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) formelt etablert i 1982.

 

Dette bidro til økt forståelse for at traumereaksjoner først og fremst handler om sterke ytre belastninger, ikke om svakhet hos individet.

 

PTSD – tre hovedgrupper av symptomer

For å stille diagnosen PTSD må reaksjoner innen tre hovedområder være til stede:

• gjenopplevelser
• unngåelsesreaksjoner
• vedvarende fysiologisk aktivering

Mange opplever enkelte av disse symptomene etter en traumatisk hendelse uten at det utvikler seg til en lidelse. Det er varighet, intensitet og graden av funksjonstap som avgjør alvorlighetsgraden.

 

Vanlige traumereaksjoner

Gjenopplevelser
Under en traumatisk hendelse er kroppen i alarmtilstand. Hjernen lagrer sanseinntrykk sterkt og ofte fragmentert. Dette kan føre til:

• uønskede minner eller flashbacks
• sterke kroppsreaksjoner ved triggere
• mareritt og forstyrret søvn

Selv tilsynelatende nøytrale stimuli, som en lukt eller en lyd, kan utløse gjenopplevelser.

 

Unngåelsesreaksjoner
For å beskytte seg mot ubehag kan personen begynne å unngå:

• steder
• personer
• situasjoner
• samtaler eller tanker om hendelsen

Noen holder seg konstant opptatt for å slippe å kjenne etter, mens andre bruker alkohol eller andre midler for å dempe ubehaget. Over tid kan unngåelse føre til sosial isolasjon, redusert livskvalitet og nedstemthet.

 

Fysiologisk aktivering (hyperaktivering)
Kroppens alarmsystem kan bli stående på over tid. Vanlige symptomer er:

• søvnvansker
• konsentrasjonsproblemer
• irritabilitet og sinneutbrudd
• skvettenhet og uro
• anspenthet og muskelspenninger

Mange opplever dette som å være konstant på vakt, selv lenge etter at faren er over.

 

Komplisert sorg

Når man mister noen i en brå, voldsom eller traumatisk hendelse, kan sorgen bli sammenvevd med traumereaksjoner. Dette kan gjøre det vanskelig å gå inn i en vanlig sorgprosess før de traumatiske inntrykkene er bearbeidet.

Slike situasjoner krever ofte ekstra støtte, både fra nære personer og fra profesjonelle.

 

Når bør man søke hjelp?

Det kan være klokt å oppsøke profesjonell hjelp dersom du eller noen du kjenner:

• strever med sterke reaksjoner som ikke går over etter noen uker
• har betydelige søvn- og konsentrasjonsproblemer
• unngår viktige deler av livet for å slippe ubehag
• føler seg vedvarende på vakt, anspent eller nedstemt
• opplever mareritt eller flashbacks som påvirker hverdagen
• har komplisert sorg etter en traumatisk hendelse

Tidlig støtte kan gjøre en stor forskjell for videre utvikling og livskvalitet.

 

Hva hjelper?

Forskning viser at de mest virksomme tilnærmingene ved traumereaksjoner og PTSD inkluderer:

• psykoedukasjon, som gir forståelse for egne reaksjoner
• traumefokusert behandling, som EMDR eller kognitiv terapi
• støttesamtaler og trygge relasjoner
• regulering av nervesystemet gjennom søvn, aktivitet og stabilitet i hverdagen

De fleste som får riktig hjelp, opplever betydelig bedring.

 

Avslutning

De fleste mennesker som opplever traumatiske hendelser, klarer seg gjennom støtte fra familie, venner og nettverk. En mindre andel trenger profesjonell hjelp for å håndtere mer omfattende eller vedvarende reaksjoner.

 

Med kunnskap, god støtte og riktig behandling kan mange gjenvinne trygghet og livskvalitet, og igjen oppleve mestring, håp og fremtidstro.