Metakognitiv terapi (MKT) er en evidensbasert behandlingsform som er utviklet for psykiske plager som angst og depresjon. Det finnes i dag solid forskning som viser at MKT har god effekt for en rekke lidelser.
MKT bygger på en tydelig og intuitiv forståelse av hvordan hjernen og kroppen fungerer. Grunntanken er at vi mennesker er selvregulerende: tanker, følelser og kroppslige reaksjoner kommer og går av seg selv – dersom vi lar dem være i fred. Når noe ubehagelig dukker opp, er det altså ikke nødvendig å analysere det, kontrollere det eller bli kvitt det for at det skal roe seg.
Tvert imot viser forskning at når vi gir ubehagelige tanker og følelser mye oppmerksomhet – ved å gruble, bekymre oss, overvåke oss selv eller forsøke å kontrollere dem – signaliserer vi til hjernen at dette er viktig og farlig. Da vil ubehaget ofte vare lenger og oppleves sterkere.
Den metakognitive modellen hjelper deg å bli bevisst hva det er du gjør som opprettholder ubehag, og hvordan du kan bryte dette mønsteret. Kort sagt er det ikke tanker eller følelser i seg selv som skaper problemet, men måten vi forholder oss til dem på.
Tenk deg at du før en presentasjon får tanken: «Jeg kommer til å drite meg ut, og alle kommer til å synes jeg er en idiot.»
Da har du i praksis to valg:
- Du kan ta tanken på alvor, anta at den er sann, og bruke mye tid og energi på bekymring, forberedelser, unngåelse og mental sjekking.
- Eller du kan legge merke til tanken for det den er – bare en tanke – og la den være der uten å engasjere deg i den.
Hvordan tror du at du vil få det i de to ulike tilfellene?
De fleste merker raskt at det første alternativet fører til mer uro, stress og selvfokus, mens det andre gir større ro og bedre tilgang til egne ressurser. Det er nettopp dette MKT handler om: å lære å slippe kampen med tankene, slik at hjernen får gjøre det den er laget for – å regulere seg selv.
Kort om forskning
Metakognitiv terapi er utviklet av Adrian Wells og er støttet av et økende antall studier. Forskning viser blant annet at MKT kan gi rask og varig effekt ved angstlidelser og depresjon, ofte med lav tilbakefallsrate.
Referanser
Wells, A. (2009). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression.
van der Heiden et al. (2012). Metacognitive therapy for generalized anxiety disorder: A randomized controlled trial.
Normann, N., & Morina, N. (2018). The efficacy of metacognitive therapy: A systematic review and meta-analysis.
Nordahl, Henrik; Hjemdal, Odin; Wells, Adrian. (2021) Metacognitive beliefs uniquely contribute to interpersonal problems: A test controlling for adult attachment, big-5 personality traits, anxiety, and depression. Frontiers in Psychology
