Sekundærtraumatisering

Sekundærtraumatisering og belastninger i krevende yrker

Mange yrker innebærer regelmessig kontakt med mennesker i krise, alvorlige hendelser eller sterke menneskelige belastninger. Helsepersonell, redningsarbeidere, journalister, sosialarbeidere og terapeuter møter ofte mennesker som har opplevd traumer, vold, ulykker eller katastrofer.

Selv om man ikke selv er direkte utsatt for hendelsene, kan arbeidet med andres traumatiske erfaringer føre til betydelige psykiske belastninger. Et sentralt begrep i denne sammenhengen er sekundærtraumatisering.

 

Hva er sekundærtraumatisering?

Sekundærtraumatisering beskriver stressreaksjoner som kan oppstå når man gjennom arbeid gjentatte ganger eksponeres for andres traumatiske opplevelser. Dette kan skje gjennom direkte møter med mennesker som forteller om traumatiske hendelser, eller gjennom arbeid med materiale som beskriver eller dokumenterer slike hendelser.

 

Reaksjonene kan i noen tilfeller ligne dem man ser ved direkte traumatiske opplevelser. Vanlige reaksjoner kan være:

  • påtrengende tanker eller bilder knyttet til hendelser man har hørt om
  • økt uro eller årvåkenhet
  • søvnproblemer
  • irritabilitet eller konsentrasjonsvansker
  • følelsesmessig utmattelse

For mange vil slike reaksjoner være forbigående. Samtidig kan gjentatt eksponering over tid bidra til mer vedvarende belastning dersom man ikke får tilstrekkelig støtte og restitusjon.

 

Yrker med særlig eksponering

I flere profesjoner er kontakt med traumatiske hendelser en del av arbeidshverdagen. Dette gjelder blant annet:

  • helsepersonell i akuttmedisin og spesialisthelsetjenesten
  • redningspersonell og andre i beredskapsfunksjoner
  • journalister som dekker krig, katastrofer og alvorlige hendelser
  • terapeuter og andre hjelpere som arbeider med traumatiserte mennesker

Felles for disse yrkene er at man arbeider tett på menneskers lidelse og kriser. Samtidig stilles det krav til profesjonalitet, beslutningsevne og evne til å fungere under press.

 

Akkumulerte belastninger

Psykiske belastninger i slike yrker oppstår ofte ikke som følge av én enkelt hendelse, men som et resultat av gjentatt eksponering over tid.

Mange beskriver at belastningen handler om summen av:

  • sterke historier og vitneskildringer
  • møter med alvorlig lidelse
  • høyt arbeidspress
  • ansvar for viktige beslutninger
  • begrenset tid til restitusjon

Over tid kan dette bidra til økt stressnivå, emosjonell utmattelse eller redusert arbeidsglede dersom belastningene ikke håndteres på en god måte.

 

Tegn på belastning

De fleste som arbeider i krevende yrker opplever perioder med økt stress. Dette er normalt. Samtidig kan enkelte signaler tyde på at belastningen over tid blir for stor.

Noen tegn kan være:

  • vedvarende søvnproblemer
  • irritabilitet eller kortere lunte
  • følelsesmessig avflatning eller redusert empati
  • vansker med å koble av etter arbeid
  • økt behov for å trekke seg tilbake sosialt

Slike reaksjoner betyr ikke nødvendigvis at man utvikler en psykisk lidelse, men de kan være signaler om behov for støtte, samtaler eller justeringer i arbeidssituasjonen.

 

Forebygging og støtte

Både organisasjoner og enkeltpersoner kan bidra til å redusere risikoen for belastningsreaksjoner.

 

Betydningen av arbeidsmiljø

Arbeidsplassen spiller en viktig rolle i forebygging. Tiltak som kan ha betydning er blant annet:

  • gode kollegiale støtteordninger
  • muligheter for faglig refleksjon og samtale etter krevende hendelser
  • opplæring i stress og traumereaksjoner
  • realistiske arbeidsbelastninger

En åpen kultur hvor det er legitimt å snakke om belastninger i arbeidet er en viktig beskyttelsesfaktor.

 

Individuelle strategier

På individnivå kan det være nyttig å:

  • være oppmerksom på egne reaksjoner
  • snakke med kolleger om krevende opplevelser
  • sørge for tilstrekkelig restitusjon
  • opprettholde aktiviteter utenfor arbeid

Evnen til å regulere stress og hente seg inn etter krevende oppdrag er en viktig del av langsiktig bærekraft i slike yrker.

 

Kunnskap som forebygging

Økt kunnskap om stress, traumereaksjoner og sekundærtraumatisering kan bidra til bedre forebygging. Når både ledere og ansatte har forståelse for hvordan belastninger kan påvirke oss, blir det lettere å identifisere behov for støtte og iverksette tiltak.

 

Ved Senter for Stress og Traumepsykologi arbeider vi med formidling, undervisning og faglig støtte knyttet til psykiske belastninger i krevende yrker. Du kan også lese om vårt kurstilbud på www.kurs-stress.no.

 

 

 

 

 

Flere artikler