Når fortiden kaprer nåtiden: Heling etter barndomstraumer

Tekst: Mari Kjølseth Bræin

Menneskets enorme kapasitet til overlevelse

Vi mennesker har en enorm kapasitet til overlevelse og tilpasning, og erfaringene vi har med oss former oss uten at vi helt vet og forstår hvordan. Omsorgssvikt, vold og overgrep er det som er vanskeligst for mennesker å tilpasse seg.  Det betyr ikke at vi som er utsatt for dette er ødelagt, men det vi har opplevd kan vise seg i våre mestringsstrategier, og vårt forhold til andre mennesker.

Når du har vært mye redd kan du bli veldig god på å fange opp fare, men det er vanskelig å ta inn at det er vår i lufta.

Hva er typisk når man har med seg mange vonde erfaringer fra oppveksten?

Det er stor variasjon i hvordan vi tilpasser oss en vanskelig oppvekst, men mye er felles. Det kan være store svingninger i humør uten å vite hvorfor, en gjennomgående opplevelse av å ikke være bra nok, og en opplevelse av å være den som er feil. Mange kjenner en forvirring over hvem de er og hvor de kommer fra. En følelse av å ikke henge sammen.  Vage minner om fortiden, der mye er uklart, og oppveksten er tåkete. Det er bruddstykker, og ingen helhet. Samtidig kan bruddstykkene overmanne, og sette deg ut balanse. Du prøver å holde det vonde på avstand, du vil komme deg videre, men noe holder deg tilbake.

Det kan være vanskelig å stole på og kjenne nærhet til andre mennesker. Når det mellommenneskelige er vanskelig, kan det være lett å ty til andre måter å finne trøst på. Det kan være å spise usunt (salt, søtt og fett demper faktisk stress!) drikke for mye alkohol, eller innta andre rusmidler.  En sterk indre kritiker kan vokse frem, eller «styggen på ryggen» kan ta over kontrollen. Det kan utvikle seg til en opplevelse av «å stå i stampe», ikke komme videre, og det blir stadig repetisjoner av ting som har skjedd før. En tendens til å komme i trøbbel på nytt og på nytt, eller havne i uhensiktsmessige relasjoner der du blir behandlet dårlig, eller behandler andre dårlig. Du kan få hevntanker og ha en intens opplevelse av urettferdighet, uten å kunne gjøre noe med det. En grunnleggende ensomhetsfølelse, og en følelse av å ikke tilhøre, ha en plass, eller et sted å søke dekning.

Slike sår heles ofte ikke av seg selv, men kan sette i gang komplekse og automatiske tilpasninger for å håndtere smerten. Sårene kan gro på måter som gir nye betennelser når nye vanskelige ting skjer i livet, eller når gode ting bryter med forventningene man har med seg. 

Mange forteller aldri om det de har opplevd, kanskje fordi de ikke har ord for det, eller ikke visste at det kunne vært på en annen måte. En del prøver å holde de vonde erfaringene unna til det ikke går lenger, gjerne i møte med nye kriser i livet. 

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Når man har vært utsatt for voldsomme og skremmende hendelser slik som psykisk og fysisk vold, seksuelle overgrep, krig, sykdom, smertefulle inngrep, ulykker, mobbing, kan man få reaksjoner på traumatisk stress, som over tid kan utvikle seg til symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

PTSD innbærer gjenopplevelser (plagsomme bilder, drømmer og uønskede tanker om det som har skjedd), unngåelse (unngår tanker, følelser og aktiviteter som minner om hendelsen) og en sterk opplevelse av fare (skvettenhet, sinneutbrudd, oppmerksomhetsvansker, årvåken). Det er også vanlig å få symptomer på angst, depresjon, oppmerksomhetsvansker, og somatiske plager, som kan komme sammen med, eller uten alle de andre symptomene på PTSD.

Noen som har opplevd store belastninger over lang til kan utvikle mer komplekse  PTSD symptomer med større grad av følelsesmessig dysregulering (blir lett overveldet, og satt ut), store problemer med sosiale relasjoner, og et vedvarende nedsatt selvbilde.

Kapret av fortiden

Traumer handler om å sitte fast i fortiden, og å forsøke å holde det vonde unna. Samtidig forstyrrer fortiden nåtiden, og hindrer oss i å ta inn nye erfaringer. Vonde opplevelser kan ta fra deg håpet, slik at du ikke klarer å se fremover. Hvis du verken kan se fremover, bakover, eller være her og nå –blir det til en opplevelse av å stå fast, ikke komme videre. Som i en synkemyr, uten retning.  Det å få større grad av sammenheng mellom det som var, det som er, og det som kan bli, er kjernen i mye av traumearbeidet.

Hvordan vil vi hjelpe deg?

På Senter for Stress og Traumepsykologi møter du psykologer med spesialkompetanse på traumer, stress og kriser. Sammen finner vi en tilnærming som passer for deg, der vi jobber med å styrke følelsesmessig trygghet, bygge sosiale relasjoner, og skape mening i det du har opplevd. Gjennom behandling vil vi hjelpe deg å finne nye måter å møte livet på, øve på å ta inn lysglimt når det er mulig, og støtte deg i å bygge en fremtid der ting kan bli bedre.

“There is a crack in everything- that’s where the light gets in”

Leonard Cohen

Av Mari Bræin, Senter for Stress og Traumepsykologi