Nick Petrie er en konsulent som for tiden bor i New Zealand og har jobbet med lederutvikling i USA, Europa og Midt-Østen. Han har nylig postet en oppsummering fra et prosjekt de gjennomførte for å kartlegge hva som medfører utbrenthet hos arbeidstakere, du kan lese mer om det her: Post | Feed | LinkedIn. De intervjuet en rekke personer om temaet, og oppsummeringen deres finner jeg veldig konkret og god.

Grunnen til at jeg tar tak i det her, og vil oppsummere noen av hans funn, er fordi de er veldig sammenfallende med hva jeg selv har erfart etter å ha jobbet med problemstillingen i mer enn 20 år.

Hva kjennetegner den som brenner ut?

Du drives av en ide om at du må oppnå resultater for å vise at du er verdt noe. Dette er en forestilling du har etablert tidlig i livet. Alt mindre enn et perfekt resultat er et nederlag.

Det er uoverenstemmelse mellom egne og organisasjonens verdier.

Du er flink til å overse signaler fra kroppen din om at ting ikke er ok, og tror det bare er å jobbe enda hardere så blir det bra. Og du tror du er samme person når du er 40 eller 50, som da du var 20.

Til slutt, jobben er alt, du har ingen hobbyer.

Hva kjennetegner de som mestrer liv og arbeid godt?

• De utviklet sine tanker og verdier over tid, etablerte nye grenser, endret arbeidspraksis og utvidet sin identitet til å nå utenfor arbeidet. De arbeidet og levde altså annerledes når de var 40, enn de gjorde i 20-årene. De evnet, på egen hånd eller noen ganger med bistand fra en coach eller psykolog, å tilpasse livet sitt til to grunnleggende spørsmål:
  • Hva er viktig for meg på mitt nåværende stadium i arbeid og privatliv?
  • Hvilke endringer må jeg gjøre for å tilpasse meg dette?

De som lykkes, og ikke brenner ut, var i stand til å gjøre disse endringene. Og flertallet av de han intervjuet som var utbrente, så var dette en av faktorene som gikk igjen – at de anvendte samme «vinneroppskrift» i 40-årene som de anvende i 20-årene.

Så er det et kjent faktum at det er mange faktorer som bidrar til utbrenthet, det er egenskaper ved organisasjonen, ved arbeidsteamet og ledere, og ved personen selv.

Hva kjennetegner organisasjoner som skaper utbrenthet?

På organisasjonsnivå påpeker han bl.a. 1) Lite støtte fra leder, mobbing, 2) Urealistisk arbeidsmengde, og 3) Giftig arbeidskultur/mobbing blant kolleger.

Utbrenthet oppstår når det er en kombinasjon av disse faktorene, høy arbeidsmengde alene er for eksempel ikke direkte forbundet med utbrenthet.

Petrie så deretter nærmere på hvilke typer organisasjoner som bidrar til utbrenthet. Han oppsummert kjennetegnede ved disse organisasjonene i 7 punkter:

• Stor arbeidsmengde og utilstrekkelige ressurser
• En kultur preget av frykt, trusler eller krise
• De som behandler mennesker som ressurser som kan brukes opp
• Systemer kjennetegnet av usikkerhet
• Mangel på støtte fra toppledelsen
• Uttalte verdier om personalomsorg sammenfaller ikke med hva som faktisk gjøres
• De snakkes ikke om utbrenthet som tema

Dere kan altså lese mer om arbeidet til Nick Petrie i linken jeg har postet innledningsvis, det hans undersøkelse fant er veldig i tråd med det vi har erfart ved Senter for Stress og Traumepsykologi i vårt arbeid med mennesker som har møtt den berømte «veggen».

Hva kan vi gjøre?

Vi vet fra vårt eget arbeid ved Senter for Stress og Traumepsykologi at virksomheter har fokus på dette. Vi lever i en usikker, kompleks tid hvor det også har vært og er mange ytre faktorer som påvirker oss alle. Vi har vært gjennom en pandemi, og inflasjon og økonomisk utrygghet preger både individer og organisasjoner, i tillegg er det også krig i Europa. Men om bildet er litt dystert, så er faktum at det ikke er umulig å gjøre situasjonen bedre.

Ved å gjennomføre tiltak (kurs, foredrag, opplæring) i virksomheten kan man høyne bevisstheten rundt temaet, dele råd og tips om hvordan man kan skape et tryggere og bedre arbeidsmiljø og derved redusere de negative konsekvensene av stress. Dette bidrar både til øket trivsel og bedre produksjon, og ikke minst til bedre helse for den enkelte.

Av Rune Stuvland, Senter for Stress og Traumepsykologi