/Fagartikler
Fagartikler
Her har vi samlet et knippe artikler skrevet av våre medarbeidere om aktuelle tema innen vårt fagfelt.

utbrenthet

I en normal arbeidssituasjon oppleves gjerne dager med hjemmekontor som en gave, noe positivt. Men nå som veldig mange tvinges inn en tilværelse med hjemmekontor, og denne skal vedvare i flere måneder, er det neppe «gave» som er følelsen mange sitter med. Hvordan vil denne tilværelsen påvirke mennesker, og hva kan gjøres for å gjøre denne tilværelsen best mulig?

Basert på den kunnskap som eksisterer, kan vi slå fast at en ikke ubetydelig del av alle de som må arbeide i en slik situasjon, vil utvikle dels sterke psykiske plager og symptomer når dette vedvarer over mange uker. I tillegg kommer jo den spesifikke belastningen at alle, i ulik grad, lever med frykt for viruset og dens konsekvenser for seg selv eller andre. Ettersom viruset sprer seg, vil stadig flere kjenner noen som blir alvorlig syke og dør av viruset. Samtidig kan de ikke delta i vanlige sosiale aktiviteter og ritualer for å ta vare på de som har det vanskelig. I tillegg til alt dette kommer frykt knyttet til arbeidssituasjon og økonomi.

Koronaviruset stiller verden overfor utfordringer vi har begrenset erfaring med i moderne tid. Men prinsipper fra allmenn kriseberedskap og krisepsykologi gir gode retningslinjer for hva vi kan gjøre.

corona 4899173 960 720

COVID-19, eller koronaviruset representerer en ny, og på mange måter en helt ukjent type trussel mot oss. Hvordan kan kunnskap om kriseberedskap og krisepsykologi hjelpe oss å håndtere det som nå utspiller seg? Det skal vi forsøke å besvare kort her.

Kriseberedskap
Kriseberedskap handler om å være forberedt på en dimensjonert måte og inneha reell evne til å kunne håndtere hendelser som rammer. Grunnleggende faktorer bør være på plass, herunder kartlegging/risikovurdering, planverk, materiell og øving. Når hendelsen inntreffer er det avgjørende at man iverksetter de tiltak som bidrar til at konsekvensene reduseres for verdiene (menneskene, miljø, omdømme, drift materiell m). Virksomhetene som er forberedt og har en reell evne til krisehåndtering vil rammes i mindre grad og komme raskere tilbake til normal drift igjen enn de som ikke har etablert beredskap. I den aktuelle

kolegastotteI moderne krise- og katastrofebistand har vi i stadig økende grad sett at denne også inneholder en komponent for psykologisk ivaretakelse av de kriserammede.

 Dette blir ofte sett på som en oppgave for profesjonelle psykologer og andre, og det er klart at fagfolk spiller en viktig rolle når reaksjonene eller hendelsene er svært alvorlig, samt som støttespillere for ledere og andre som må håndtere krisen internt i organisasjonen. Men den viktigste støtten en kriserammet kan motta er, ved siden av støtte fra familie og venner, den støtten kolleger bidrar med. 

terapiformerMange lurer på hva terapi er, og hvilke typer vi driver med.

Noen søker psykolog for behandling av spesifikke lidelser, noen sliter med stress og livskriser, mens andre kun trenger en samtalepartner rundt krevende forhold i arbeid eller privat.
 
Våre psykologer i Oslo arbeider både med privatpersoner, ansatte som henvises via sin arbeidsgiver og klienter som er henvist via et forsikringsselskap.
 
Senterets psykologer arbeider etter evidensbaserte metoder, og kan tilby flere behandlingsmetoder. Behandlingsmetodene er ulike og kan derfor passe til ulike problemstillinger. Innholdet i metodene kan likne på hverandre, men har hovedvekten på ulike ting.

krisereaksjonerHva er de vanligst krisereaksjonene?

 Først har vi de vanlige akutte krisereaksjonene vi opplever, som gjerne er av forbigående art og som av natur er sterke stressreaksjoner. Dette er reaksjoner de aller fleste av oss kjenner fra vårt eget liv, for eksempel om vi har kjørt en bil i grøfta og husker hvordan vi fikk hjertet i halsen og kjente redselen før vi så at alt gikk vel, tross alt. Dette er vanlige stressreaksjoner, som er forbigående av natur og ikke utgjør noen kilde for bekymring som sådan.