Fagartikler
Fagartikler
Her har vi samlet et knippe artikler skrevet av våre medarbeidere om aktuelle tema innen vårt fagfelt.

kolegastotte

 

Kollegastøtteordninger blir introdusert i stadig nye virksomheter i Norge. Kollegastøtte er et system der utvalgte kolleger med støtte fra toppledelsen, har en rolle som gjør at de kan være tilgjengelige for kolleger som sliter med stress og kriser, og som oppsøker kolleger etter spesielt belastende hendelser.

En kollegastøtte er noe mer enn en vanlig kollega. Det er et team av kolleger som er valgt/utvalgt til å ha som rolle å være tilgjengelige og kunne gi støtte til medarbeidere som opplever stress eller kriser. Denne støtten gir de i arbeidstiden, det vil si at kollegastøtten er organisert som en ordning som kan bruke noe av sin arbeidstid på å utøve sin rolle som kollegastøtte.

 

 

Hvorfor ha en kollegastøtteordning?

Stress og belastninger i arbeidssituasjonen påvirker den enkeltes psykiske helse, produktivitet og velvære. Det overordnede målet med tiltak bedre personalomsorg er å skape en kultur av åpenhet, støtte og ivaretakelse av alle medarbeidere. Dette igjen vil påvirke arbeidsmiljø og produksjon, og påvirke sykefravær. En kollegastøtteordning skal ikke erstatte det arbeidet både ledere og medarbeidere gjør for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø, men det er et bidrag til å skape et ekstra tilbud medarbeidere kan benytte seg av når de har behov for litt ekstra støtte. 

Støtte fra ledelsen

Det er helt avgjørende at etableringen av en kollegastøtteordning har støtte fra ledelsen. Ordningen vil kreve litt ressurser, men denne investeringen er beskjeden om den kan bidra til å forebygge stress og utbrenthet.

Rekruttering

Når en bedrift bestemmer seg for å etablere en ordning for kollegastøtte, så er første punkt å se hvordan denne hører sammen med det øvrige støtteapparatet. Her blir det viktig å se at kollegastøtten ikke erstatter lederes vanlige ansvar, det er heller ikke et profesjonelt støtteapparat som skal drive behandling. I rekrutteringsfasen kan det være nyttig å gjennomføre en anonym gallup blant medarbeiderne for å sikre at medarbeiderne virkelig har en høy grad av tiltro til de som blir kollegastøtter. Videre er dette en frivillig, i prinsippet ulønnet oppgave som skal gjennomføres som en del av det vanlige arbeidet. Basert på disse prinsippene kan bedriften rekruttere medarbeidere til å bli kollegastøtter.

Uavhengighet

En kollegastøtte rapporter ikke sin virksomhet til noen i bedriften, med unntak av omfanget av bruk av tjenesten. Den er selvfølgelig helt konfidensiell, i den forstand at alt som blir omtalt i møtet mellom en medarbeider og en kollegastøtte er underlagt taushetsplikt. En overordnet kan med andre ord ikke avkreve rapport om hva som foregår i møtet mellom en medarbeider og en kollegastøtte.

Opplæring

Kollegastøtter trenge opplæring og trening for å fungere godt i sine roller. Ved etableringen av kollegastøtter er det viktig at de som blir kollegastøtter, og bedriften forøvrig, blir i stand til å definere sine roller så godt som mulig: Dette er avgjørende for å fjerne noen av de vanligste misforståelsene som pleier å oppstå. Kollegastøtter er ikke terapeuter, de er hjelpere, men de er trente hjelpere. Det andre er at de som fungerer som kollegastøtter virkelig har de egenskaper og den kunnskap som gjør de godt i stand til å møte mennesker som opplever stress og kriser. Dette kan kun kvalitetssikres gjennom god og vedvarende trening. 

Hvem skal kollegastøtten hjelpe?

Historisk sett er kollegastøtteordninger noe som er blitt anvendt i virksomheter med forhøyet risiko for belastende eller traumatiske hendelser, som politi, brann etc. Det man har erfart der er at selv om hovedmotivasjonen var at kollegastøtter skulle bistå etter potensielt traumatiske hendelser, så viste det seg at det området som var mest aktuelt var knyttet til stress og belastninger i arbeid eller privatliv. I enhver virksomhet vil det være medarbeidere som gjennomgår livskriser som skilsmisser eller tap, og utfordringer knyttet til stress i arbeidslivet er langt mer fremtredende enn de potensielt traumatiske hendelsene. Et annet område som også har fått økende oppmerksomhet i senere år er knyttet til sekundærtraumatisering, altså hvordan medarbeidere i mange ulike virksomheter blir utsatt for belastende inntrykk som kan påvirke deres psykiske helse. Dette kan være innen helse, det kan være journalister, hjelpearbeidere og mange andre som i sitt arbeid blir eksponert for mye lidelse og nød. 

 I dag ser vi at kollegastøtteordninger også etableres på "vanlige" arbeidsplasser, noe som også kan ses litt i lys av de belastninger alle virksomheter har gjennomgått de siste årene pga pandemien, og senere den økonomiske, politiske og militære utrygghet som dessverre også preger oss i Norge.

Kontakt

Det er i hovedsak tre måter man kan aktivere en kollegastøtte.

  1. Medarbeidere tar selv direkte kontakt med kollegastøtten for å snakke ut om en hendelse som har skjedd. Dette kan jo være en hendelse av privat art, så vel som en relatert til arbeidet. 
  2. Kollegastøtten tar direkte kontakt med medarbeidere etter en kjent kritisk hendelse. Si det har vært en trafikkulykke, kollegastøtten vil da aktivt oppsøke de som var involvert for å tilby sine tjenester. Noen ganger blir tilbudet avslått, da kan man bare opplyse om at det er mulig å ta kontakt direkte med kollegastøtten ved behov. Ved alvorlige hendelser kan det også være nyttig å gjenta tilbudet til de kriserammede på et litt senere tidspunkt. 
  3. En leder eller medarbeider kan be om at kollegastøtten kontakter en kriserammet medarbeider. Dette betinger imidlertid, og dette er avgjørende, at man først har snakket med, og informert den medarbeideren det gjelder, om at slik kontakt vil bli tatt. Kollegastøttene kommer i en umulig situasjon om de tar kontakt med medarbeidere som ikke er informert på forhånd (unntaket blir igjen tilfeller hvor det har skjedd en kritisk hendelse hvor kollegastøtten, ledelsen eller begge finner at det er naturlig å gå ut og gi et tilbud).

Støttesamtaler

Det vanligste tiltaket er at kollegastøtten gjennomfører en eller flere støttesamtaler med en eller flere medarbeidere. For at dette skal skje på en mest mulig konstruktiv måte er det viktig at kollegastøttene er godt trenet i hvordan kriser påvirker individer og grupper, og hvordan man best kan gjennomføre en støttesamtale. Kunnskap om kriser, traumer og tap kan læres gjennom kurs og undervisning, mens egenskaper som aktiv lytting samt metoder for å gjennomføre samtaler på en best mulig måte kan trenes opp. En støttesamtale finner gjerne sted dagen etter en hendelse, og hovedtemaet i samtalen er å gå gjennom hva som hendte, hvordan det har påvirket de som er rammet, og legge noen planer fremover. Avhengig av hendelsens art kan dette innebære gjentatte møter i dager eller uker fremover, kontakt med profesjonell hjelp dersom reaksjonene er alvorlige og vedvarende, og samarbeid med ledelse og andre med hensyn til gjennomføring av arbeidsoppgaver o.a.

Informasjonsmøter

En vesentlig del av alt krisearbeid omhandler håndtering av informasjon etter at en kritisk hendelse har funnet sted. Hvilken informasjon skal gis til de øvrige medarbeidere, når og hvordan? Dette er tema kollegastøttene kan læres opp i, og skulle en krise inntreffe kan de støtte ledelsen og andre i gjennomføring av gruppemøter, utarbeidelse av meldinger for distribusjon til alle ansatte, samt andre tiltak for å sikre god informasjon. Mangel på informasjon er ofte den beste resepten for å underbygge sladder, baksnakkelse og andre uheldige fenomen etter en kritisk hendelse, og husk at kritiske hendelser alltid vekker en masse nysgjerrighet, og behov for å forstå hva som har skjedd, blant alle medarbeidere. 

Oppfølging

Mange opplever at de får god støtte umiddelbart etter f. ex. en ulykke, mens oppmerksomheten avtar etter hvert. Hos de som opplever sterke reaksjoner over tid kan dette være et problem, omgivelsene forventet at man er ferdig med hendelsen mens den kriserammede selv synes ting blir tyngre og tyngre. Det er derfor viktig at kollegastøtten har et perspektiv som går utover den første uken eller måneden når en medarbeider har opplevd en alvorlig hendelse, og at man viser tålmodighet og fortsatt interesse for den eller de kriserammede over tid.

Henvisning til spesialist

Noen mennesker opplever sterke reaksjoner, og det er da viktig at kollegastøtten/bedriften har en plan for hvordan kriserammede kan få profesjonell hjelp. Dette kan skje via det offentlige eller private helsevesen, det vesentlige her er at kollegastøtten ikke blir sittende alene med problemer som er av en slik alvorlighetsgrad at det går utover kollegastøttens kompetanseområde. En kollegastøtte er ikke en behandler, det er en person som har fått trening for å tilby grunnleggende psykologisk førstehjelp til kriserammede. I mange tilfeller vil den hjelp de tilbyr være tilstrekkelig for å bistå kriserammede, noen klarer seg fint med sitt naturlige nettverk, og uansett om en kriserammet ønsker/trenger profesjonell hjelp så er den bistand kollegastøtten yter svært viktig. Men akkurat som det er viktig å lære hva man kan og bør gjøre ved kritiske hendelser, så er det også viktig å innse sin begrensning og forstå når det kan være påkrevet med utenforstående bistand.  

Frivillighet

I alt dette arbeidet så må vi aldri glemme at dette er et frivillig tilbud som ytes til kriserammede. Noen ønsker ikke og trenger ikke bistand utover vanlig medmenneskelig omtanke, men mange ønsker også velkommen litt ekstra omtanke og støtte etter en kritisk hendelse. Det er en fin balansegang mellom å overdrive den hjelp som ytes, og å neglisjere de kriserammede. Hovedprinsippet er imidlertid greit, når en medarbeider har opplevd en kritisk hendelse kan bedriften gjennom sine kollegastøtter yte litt ekstra bistand, og de som har opplevd hendelsen vet også at det er noen de kan henvende seg til som vet litt mer om deres situasjon enn den gjennomsnittlige medarbeider.

Avslutning

En kollegastøtte er ikke en erstatning for profesjonell hjelp til kriserammede, men det er en viktig og oftest tilstrekkelig bistand etter en hendelse. Det krever ikke omfattende trening og tiltak for å etablere tjenesten, og den kan vise seg svært nyttig i bedrifter hvor risikoen for ulykker o.a. er tilstede. 

 Samtidig vet vi fra erfaring at kollegastøtter også blir involvert i problemer som ikke er knyttet til kritiske hendelser, men som heller har å gjøre med vedvarende stress eller andre forhold som påvirker de ansatte negativt. Det er viktig å avklare disse forholdene, både før ordningen etableres og underveis i arbeidet. Det vesentlige her er at kollegastøtter kan yte en verdifull innsats, men at denne må ses i sammenheng med de øvrige tiltak bedrifter gjennomfører for å redusere negative effekter av stress og kritiske hendelser.

Bistand fra Senter for Stress og Traumepsykologi

Vi har mer enn 15 års erfaring fra arbeid med kollegastøtteordninger i ulike typer virksomheter som politi, helseinstitusjoner og produksjonsselskaper. Mens ordningen i utgangspunktet var fokusert på virksomheter som kunne oppleve potensielt traumatiske hendelser, er den i dag benyttet i et vidt spekter av virksomheter og har like mye fokus på stressbelastninger og sekundærtraumatisering som kritiske hendelser. 

Det finnes ulike modeller i markedet for opplæring av kollegastøtter. Vi har sterk tro på at det er mulig å gjennomføre opplæring av kollegastøtter uten at det krever veldig mye ressurser i form av tid og trening. 

Etablering av en kollegastøtteordning krever at den har god støtte fra, og er ønsket av ledelsen. Så må ordningen utformes så den har en klart definert rolle i organisasjonen, inklusiv hva den ikke skal være. En kollegastøtteordning skal ikke erstatte lederes naturlige plikt og ansvar til å ivareta medarbeidere. Den skal heller ikke bli til et behandlingstilbud internt i virksomheten. En kollegastøtteordning er et supplement til de støttefunksjoner som allerede finnes i organisasjonen, det er et tilbud ansatte kan benytte seg av for å få støtte, og eventuelt råd om hvor de kan søke videre hjelp om de trenger profesjonell oppfølging. 

Når det organisatoriske rundt etableringen av kollegastøtteordningen er på plass, er det viktig at de som skal fungere som kollegastøtter får en grunnopplæring i vanlige reaksjoner ved stress og kriser og metoder for å gjennomføre støttesamtaler på en god måte. Videre er det nyttig å gå gjennom noen grunnleggende regler for hva en kollegastøtte kan gjøre - og ikke skal gjøre. En grunnopplæring kan gjennomføres på 1 eller 2 dager, litt avhengig av bakgrunnen til deltakerne. 

Etter grunnopplæringen er det nyttig med vedlikeholdskurs, gjerne årlig, med en varighet på en halv til den dag. Her kan man få tilleggstrening i tema som viser seg viktig, drøfte caser de har opplevd og dele erfaringer. 

I mange virksomheter vil kollegastøttene i all hovedsak gjennomføre individualsamtaler, enkelte kan ha behov for at kollegastøtter også gjennomfører gruppesamtaler og da kan dette trenes ekstra i egne kurs. Men en kollegastøtte skal ikke læres opp til å gjennomføre psykologisk debriefing eller gis ansvar for å ivareta grupper med potensielt veldig traumatiserte medarbeidere - dette mener vi skal overlates til erfarne og kompetente helsefaglige utdannede personer som psykologer e.l. 

I tillegg til opplæring, er det viktig at kollegastøtter har mulighet til å søke råd og veiledning når de står i komplekse eller vanskelige saker. Dette kan være hos en annen kollegastøtte, eller til en psykolog e.l. som bistår organisasjonen.

Senter for Stress og Traumepsykologi tilbyr rådgivning, kurs og opplæring av kollegastøtter.

  

Forfatter

Rune Stuvland, Senter for Stress og Traumepsykologi