Fagstoff

Å være pårørende til alvorlig syke med koronavirus

Vi vet at eldre og mennesker med underliggende sykdommer er i risikogruppen for å bli alvorlig syk ved smitte av koronavirus. Vi vet også at alvorlig syke vil bli innlagt ved intensivavdelinger, og at pårørende ikke får være fysisk nær sin kjære i den sårbare tiden. Dette er en ny og fremmed måte for oss nordmenn å være pårørende på.

Det å ha sine kjære innlagt på sykehus med smitte vil kunne kjennes overveldende og uvirkelig for de fleste. Tanker om at den syke ligger alene på intensiven, med helsepersonell i fullt smittevernutstyr rundt seg, vil være vonde og skremmende. Spørsmål knyttet til avmakt og utrygghet vil kunne oppstå. Følelser vil svinge i bølger og en vil oppleve ulike øyeblikk med håp og usikkerhet.

Les mer …

Til dere som må arbeide mens viruset herjer

terapiformerDe siste dagene har det vært en del fokus på hvordan det er å arbeide i isolasjon, altså fra hjemmekontor. Og selv om det kan ha sine utfordringer, så må det være lov å si at de som har det privilegiet at de kan sitte trygt innen hjemmets vegger og fortsatt være i arbeid, ikke har det så verst.

Her vil vi heller se litt nærmere på de om nå sikrer at de vesentlige delene av samfunnets hjul fortsatt går rundt, enten de produserer varer, jobber i butikk eller hjelper de som er syke. Og alle de andre som går på jobb og møter mennesker.

Les mer …

Enslig i koronatider

EnsomFlere millioner mennesker verden over er nå direkte eller indirekte berørt av korona-pandemien. I Norge har mange av oss fått hverdagen snudd på hodet i løpet av de siste dagene, som følge av ulike tiltak for å begrense smitteomfang.

Tiltak som karantene, isolasjon, hjemmekontor, stenging av treningssentre, restauranter, cafeer, utesteder, avlysning av kino, konserter og idrettsarrangement, sosiale sammenkomster, hyttenekt og reiseforbud er myntet på å begrense vår sosiale kontakt og stiller oss ovenfor nye utfordringer. Likså kan ringvirkninger som tomme butikkhyller, permitteringer og økonomisk utrygghet påvirke oss.

Les mer …

Hjemmekontor og koronavirus

utbrenthet

I en normal arbeidssituasjon oppleves gjerne dager med hjemmekontor som en gave, noe positivt. Men nå som veldig mange tvinges inn en tilværelse med hjemmekontor, og denne skal vedvare i flere måneder, er det neppe «gave» som er følelsen mange sitter med. Hvordan vil denne tilværelsen påvirke mennesker, og hva kan gjøres for å gjøre denne tilværelsen best mulig?

Basert på den kunnskap som eksisterer, kan vi slå fast at en ikke ubetydelig del av alle de som må arbeide i en slik situasjon, vil utvikle dels sterke psykiske plager og symptomer når dette vedvarer over mange uker. I tillegg kommer jo den spesifikke belastningen at alle, i ulik grad, lever med frykt for viruset og dens konsekvenser for seg selv eller andre. Ettersom viruset sprer seg, vil stadig flere kjenner noen som blir alvorlig syke og dør av viruset. Samtidig kan de ikke delta i vanlige sosiale aktiviteter og ritualer for å ta vare på de som har det vanskelig. I tillegg til alt dette kommer frykt knyttet til arbeidssituasjon og økonomi.

Les mer …

Koronavirus, beredskap og psykologiske konsekvenser

Koronaviruset stiller verden overfor utfordringer vi har begrenset erfaring med i moderne tid. Men prinsipper fra allmenn kriseberedskap og krisepsykologi gir gode retningslinjer for hva vi kan gjøre.

corona 4899173 960 720

COVID-19, eller koronaviruset representerer en ny, og på mange måter en helt ukjent type trussel mot oss. Hvordan kan kunnskap om kriseberedskap og krisepsykologi hjelpe oss å håndtere det som nå utspiller seg? Det skal vi forsøke å besvare kort her.

Kriseberedskap
Kriseberedskap handler om å være forberedt på en dimensjonert måte og inneha reell evne til å kunne håndtere hendelser som rammer. Grunnleggende faktorer bør være på plass, herunder kartlegging/risikovurdering, planverk, materiell og øving. Når hendelsen inntreffer er det avgjørende at man iverksetter de tiltak som bidrar til at konsekvensene reduseres for verdiene (menneskene, miljø, omdømme, drift materiell m). Virksomhetene som er forberedt og har en reell evne til krisehåndtering vil rammes i mindre grad og komme raskere tilbake til normal drift igjen enn de som ikke har etablert beredskap. I den aktuelle

Les mer …

Kollegastøtte

kolegastotteI moderne krise- og katastrofebistand har vi i stadig økende grad sett at denne også inneholder en komponent for psykologisk ivaretakelse av de kriserammede.

 Dette blir ofte sett på som en oppgave for profesjonelle psykologer og andre, og det er klart at fagfolk spiller en viktig rolle når reaksjonene eller hendelsene er svært alvorlig, samt som støttespillere for ledere og andre som må håndtere krisen internt i organisasjonen. Men den viktigste støtten en kriserammet kan motta er, ved siden av støtte fra familie og venner, den støtten kolleger bidrar med. 

Koronaviruset

Vi har nå åpnet igjen for å ta imot klienter på vårt kontor. I tråd med råd fra helsemyndighetene vil rådgivning og behandling primært skje via video, men vi kan også møte klienter på vårt kontor. Vårt sentralbord tel 22 34 08 00 er åpent hverdager kl. 0800 til kl. 1600. Uten åpningstider nås vi på telefon 99 29 09 41 og post@traumepsykologi.no.

Les Kriseblogg her...