kolegastotteI moderne krise- og katastrofebistand har vi i stadig økende grad sett at denne også inneholder en komponent for psykologisk ivaretakelse av de kriserammede.

 Dette blir ofte sett på som en oppgave for profesjonelle psykologer og andre, og det er klart at fagfolk spiller en viktig rolle når reaksjonene eller hendelsene er svært alvorlig, samt som støttespillere for ledere og andre som må håndtere krisen internt i organisasjonen. Men den viktigste støtten en kriserammet kan motta er, ved siden av støtte fra familie og venner, den støtten kolleger bidrar med. 

Et hovedprinsipp i psykososialt krisearbeid er at støtte skal ytes på laveste nivå.

Det vil si at de som utgjør det naturlige miljøet en kriserammet opptrer i, er de som spiller den viktigste rollen i prosessen med å mestre kritiske hendelser. Således kan vi si at alle medarbeidere er kollegastøtter.
 
En kollegatstøtte, i den betydning vi her henviser til, er imidlertid noe mer enn en vanlig kollegastøtte. Gjennom utvikling av spesifikke rutiner, trening av kollegastøtte-team og opplysningsvirksomhet i bedriften kan rutinene for omsorg til kriserammede bli kraftig forbedret. Noen av de vanligste problemene som oppstår etter en kritisk hendelse er at omgivelsene mangler forståelse for hvordan krisen rammer de det gjelder, og de kan vise en misforstått beskyttelse overfor de kriserammede og derved støtte isolasjons-tendenser. Ved utvikling av et systematisk opplegg for kollegastøtte vil dette unngås, og man er sikret at omsorg ytes hurtig, og på en adekvat måte. 
 
Kollegastøtter er et team av 2 eller flere medarbeidere som er rekruttert for å yte bistand umiddelbart etter en kritisk hendelse. De opptrer som en del av et større støtteapparat, ved mindre hendelser er imidlertid deres innsats som regel tilstrekkelig for å mestre en krise. Ved behov samarbeider de med bedriftshelsetjenesten, ledelsen samt eksterne spesialiser på krisehjelp.
 
I denne artikkelen begrenses kollegastøttens virksomhet til å gjelde bistand etter kritiske hendelser: Ulykker, vold og andre ytre forhold som kan medføre negative konsekvenser for individer og grupper. Det er med andre ord ikke en kollegastøttes oppgave å bistå medarbeidere som opplever arbeids/personalkonflikter, stress på grunn av arbeidspress eller arbeidsmengde og lignende. Dette er forhold som skal håndteres av de øvrige mekanismene internt i bedriften. Overgangen kan imidlertid noen ganger bli glidende, det er derfor viktig at roller og oppgaver er best mulig avgrenset når man etablerer en kollegastøtte-ordning.
 

HOVEDPRINSIPPER FOR TILTAK

Rekruttering
Når en bedrift bestemmer seg for å etablere en ordning for kollegastøtte, så er første punkt å se hvordan denne hører sammen med det øvrige støtteapparatet etter kritiske hendelser. Her blir det viktig å se at kollegastøtten ikke erstatter lederes vanlige ansvar overfor kriserammede, ei heller er dette et profesjonelt støtteapparat som skal drive behandling. I rekrutteringsfasen kan det være nyttig å gjennomføre en anonym gallup blant medarbeiderne for å sikre at medarbeiderne virkelig har en høy grad av tiltro til de som blir kollegastøtter. Videre er dette en frivillig, i prinsippet ulønnet oppgave som skal gjennomføres som en del av det vanlige arbeidet. Basert på disse prinsippene kan bedriften rekruttere medarbeidere til å bli kollegastøtter.
 
Uavhengighet
En kollegastøtte rapporter ikke sin virksomhet til noen i bedriften, med unntak av omfanget av bruk av tjenesten. Den er selvfølgelig helt konfidensiell, i den forstand at alt som blir omtalt i møtet mellom en medarbeider og en kollegastøtte er underlagt streng konfidensialitet. En overordnet kan med andre ord ikke avkreve rapport om hva som foregår i møtet mellom en medarbeider og en kollegastøtte. 
 

Kontakt

Det er i hovedsak tre måter man kan aktivere en kollegastøtte.
 
1. Medarbeidere tar selv direkte kontakt med kollegastøtten for å snakke ut om en hendelse som har skjedd. Dette kan jo være en hendelse av privat art, så vel som en relatert til arbeidet. 
 
2. Kollegastøtten tar direkte kontakt med medarbeidere etter en kjent kritisk hendelse. Si det har vært en trafikkulykke, kollegastøtten vil da aktivt oppsøke de som var involvert for å tilby sine tjenester. Noen ganger blir tilbudet avslått, da kan man bare opplyse om at det er mulig å ta kontakt direkte med kollegastøtten ved behov. Ved alvorlige hendelser kan det også være nyttig å gjenta tilbudet til de kriserammede på et litt senere tidspunkt. 
 
3. En leder eller medarbeider kan be om at kollegastøtten kontakter en kriserammet medarbeider. Dette betinger imidlertid, og dette er avgjørende, at man først har snakket med, og informert den medarbeideren det gjelder, om at slik kontakt vil bli tatt. Kollegastøttene kommer i en umulig situasjon om de tar kontakt med medarbeidere som ikke er informert på forhånd (unntaket blir igjen tilfeller hvor det har skjedd en kritisk hendelse hvor kollegastøtten, ledelsen eller begge finner at det er naturlig å gå ut og gi et tilbud).

Hurtig hjelp

Kollegastøtten bistår umiddelbart etter en kritisk hendelse, eller så snart som mulig. Det kan være tilfeller hvor bistanden bare består i å være sammen med og tilby almenn støtte og selskap til en kriserammet. Spesielt umiddelbart etter en hendelse kan de som er rammet være preget av sjokk og uvirkelighetsfølelse, dette er ikke tiden for systematiske samtaler men det er viktig å unngå isolasjonstendenser.
 

Støttesamtaler

Det vanligste tiltaket er at kollegastøtten gjennomfører en eller flere støttesamtaler med en eller flere medarbeidere. For at dette skal skje på en mest mulig konstruktiv måte er det viktig at kollegastøttene er godt trenet i hvordan kriser påvirker individer og grupper, og hvordan man best kan gjennomføre en støttesamtale. Kunnskap om kriser, traumer og tap kan læres gjennom kurs og undervisning, mens egenskaper som aktiv lytting samt metoder for å gjennomføre samtaler på en best mulig måte kan trenes opp. En støttesamtale finner gjerne sted dagen etter en hendelse, og hovedtemaet i samtalen er å gå gjennom hva som hendte, hvordan det har påvirket de som er rammet, og legge noen planer fremover. Avhengig av hendelsens art kan dette innebære gjentatte møter i dager eller uker fremover, kontakt med profesjonell hjelp dersom reaksjonene er alvorlige og vedvarende, og samarbeid med ledelse og andre med hensyn til gjennomføring av arbeidsoppgaver o.a.
 

Informasjonsmøter

En vesentlig del av alt krisearbeid omhandler håndtering av informasjon etter at en kritisk hendelse har funnet sted. Hvilken informasjon skal gis til de øvrige medarbeidere, når og hvordan? Dette er tema kollegastøttene kan læres opp i, og skulle en krise inntreffe kan de støtte ledelsen og andre i gjennomføring av gruppemøter, utarbeidelse av meldinger for distribusjon til alle ansatte, samt andre tiltak for å sikre god informasjon. Mangel på informasjon er ofte den beste resepten for å underbygge sladder, baksnakkelse og andre uheldige fenomen etter en kritisk hendelse, og husk at kritiske hendelser alltid vekker en masse nysjerrighet, og behov for å forstå hva som har skjedd, blant alle medarbeidere.
 

Oppfølging

Mange opplever at de får god støtte umiddelbart etter f. ex. en ulykke, mens oppmerksomheten avtar etter hvert. Hos de som opplever sterke reaksjoner over tid kan dette være et problem, omgivelsene forventet at man er ferdig med hendelsen mens den kriserammede selv synes ting blir tyngre og tyngre. Det er derfor viktig at kollegastøtten har et perspektiv som går utover den første uken eller måneden når en medarbeider har opplevd en alvorlig hendelse, og at man viser tålmodighet og fortsatt interesse for den eller de kriserammede over tid.
 

Henvisning til spesialist

Noen mennesker opplever sterke reaksjoner, og det er da viktig at kolleagstøtten/bedriften har en plan for hvordan kriserammede kan få profesjonell hjelp. Dette kan skje via det offentlige eller private helsevesen, det vesentlige her er at kolleagstøtten ikke blir sittende alene med problemer som er av en slik alvorlighetsgrad at det går utover kollegastøttens kompetanseområde. En kollegastøtte er ikke en behandler, det er en person som har fått trening for å tilby grunnleggende psykologisk førstehjelp til kriserammede. I mange tilfeller vil den hjelp de tilbyr være tilstrekkelig for å bistå kriserammede, noen klarer seg fint med sitt naturlige nettverk, og uansett om en kriserammet ønsker/trenger profesjonell hjelp så er den bistand kollegastøtten yter svært viktig. Men akkurat som det er viktig å lære hva man kan og bør gjøre ved kritiske hendelser, så er det også viktig å innse sin begrensning og forstå når det kan være påkrevet med utenforstående bistand. 
 

Frivillighet

I alt dette arbeidet så må vi aldri glemme at dette er et frivillig tilbud som ytes til kriserammede. Noen ønsker ikke og trenger ikke bistand utover vanlig medmenneskelig omtanke, men mange ønsker også velkommen litt ekstra omtanke og støtte etter en kritisk hendelse. Det er en fin balansegang mellom å overdrive den hjelp som ytes, og å neglisjere de kriserammede. Hovedprinsippet er imidlertid greit, når en medarbeider har opplevd en kritisk hendelse kan bedriften gjennom sine kollegsatøtter yte litt ekstra bistand, og de som har opplevd hendelsen vet også at det er noen de kan henvende seg til som vet litt mer om deres situasjon enn den gjennomsnittlige medarbeider.
 

Trening

Som det fremgår av ovenstående, så vil kollegastøtter trenge opplæring og trening for å fungere godt i sine roller. Ved etableringen av kollegastøtter er det viktig at de som blir kollegastøtter, og bedriften for øvrig, blir i stand til å definere sine roller så godt som mulig: Dette er avgjørende for å fjerne noen av de vanligste misforståelsene som pleier å oppstå. Kollegastøtter er ikke terapeuter, de er hjelpere, men de er trente hjelpere som kan noe om hva som skjer etter kritiske hendelser. Det andre er at de som fungerer som kollegastøtter virkelig har de egenskaper og den kunnskap som gjør de godt i stand til å møte mennesker i krise. Dette kan kun kvalitetssikres gjennom god og vedvarende trening. Møtet med mennesker som har opplevd alvorlige traumatiske hendelser kan være givende, og hjelpen som ytes er verdifull, men det er viktig at denne ikke er preget av mangelfull forståelse for hva den kriserammede gjennomgår. Og kriserammede kan reagere på mange ulike måter, derfor er det så viktig å ha innsikt i dette, samt ikke minst hvordan vi best kan gi råd og hjelp når ulykken inntreffer.
 

AVSLUTNING

En kollegastøtte er ikke en erstatning for profesjonell hjelp til kriserammede, men det er en viktig og oftest tilstrekkelig bistand etter en hendelse. Det krever ikke omfattende trening og tiltak for å etablere tjenesten, og den kan vise seg svært nyttig i bedrifter hvor risikoen for ulykker o.a. er tilstede. 
 
Samtidig vet vi fra erfaring at kollegastøtter også blir involvert i problemer som ikke er knyttet til kritiske hendelser, men som heller har å gjøre med vedvarende stress eller andre forhold som påvirker de ansatte negativt. Det er viktig å avklare disse forholdene, både før ordningen etableres og underveis i arbeidet. Det vesentlige her er at kollegastøtter kan yte en verdifull innsats, men at denne må ses i sammenheng med de øvrige tiltak bedrifter gjennomfører for å redusere negative effekter av stress og kritiske hendelser.