Koronaviruset

Senteret er i drift som vanlig, men vi vil verne klienter og ansatte mot smitte. Bestill videokonsultasjon hvis du eller noen i din familie har:

- Feber, hoste, sår hals, er tungpustet eller har magesmerter uten kjent årsak

- Har hatt nærkontakt med bekreftet koronasmittet siste 10 dager eller er i karantene

- Har oppholdt deg utenfor Norge de siste 10 dagene

Koronaviruset stiller verden overfor utfordringer vi har begrenset erfaring med i moderne tid. Men prinsipper fra allmenn kriseberedskap og krisepsykologi gir gode retningslinjer for hva vi kan gjøre.

corona 4899173 960 720

COVID-19, eller koronaviruset representerer en ny, og på mange måter en helt ukjent type trussel mot oss. Hvordan kan kunnskap om kriseberedskap og krisepsykologi hjelpe oss å håndtere det som nå utspiller seg? Det skal vi forsøke å besvare kort her.

Kriseberedskap
Kriseberedskap handler om å være forberedt på en dimensjonert måte og inneha reell evne til å kunne håndtere hendelser som rammer. Grunnleggende faktorer bør være på plass, herunder kartlegging/risikovurdering, planverk, materiell og øving. Når hendelsen inntreffer er det avgjørende at man iverksetter de tiltak som bidrar til at konsekvensene reduseres for verdiene (menneskene, miljø, omdømme, drift materiell m). Virksomhetene som er forberedt og har en reell evne til krisehåndtering vil rammes i mindre grad og komme raskere tilbake til normal drift igjen enn de som ikke har etablert beredskap. I den aktuelle

situasjonen kan virksomheter rammes direkte, f ex ved at ansatte blir syke eller satt i karantene, eller ved at nødvendige råvarer eller deler blir utilgjengelige. En annen konsekvens er jo at det kan medføre/alt medfører redusert etterspørsel av varer eller tjenester, som i verste fall kan true enkelte virksomheters eksistens.Virksomheters beredskapsplaner sier noe om hvordan de kan forberede seg på alt dette, hvilke tiltak de gjennomfører under en krise, og hvordan de ivaretar de som er rammet samt den øvrige driften etter at krisen er over.


I den aktuelle situasjonen med koronaviruset kan også enkeltpersoner og familier lage sine egne «beredskapsplaner». Dette innebærer at man 1) Forbereder seg både mentalt og praktisk på hva man må gjøre om man blir direkte rammet av viruset, og 2) har en plan for hvordan man vil organisere hverdagen og livene sine når dette inntreffer.

Psykologiske konsekvenser
Hvordan skal vi forstå det som nå skjer fra et psykologisk perspektiv, hvilke utfordringer møter vi på, og hva kan psykologien bidra med i denne situasjonen? Et grunnprinsipp i krisepsykologien er at man er tjent med å være godt forberedt og derigjennom også kan både tenke, føle og handle adekvat i møtet med en krise. Så vil ulike mennesker oppleve konsekvensene av coronaviruset høyst ulikt basert både på tidligere erfaringer, personlighetsstil og ikke minst i hvilken grad man blir direkte berørt av epidemiens konsekvenser.

En krise er en situasjon hvor den enkeltes evne til å mestre situasjonen blir overveldet, og medfører krisereaksjoner. I en krise kan vi overvurdere, eller undervurdere, den reelle trusselen. I en (mulig) langvarig krise, som den vi står overfor nå, kan man derfor oppleve ulike reaksjoner på ulike tidspunkt. I den innledende fasen vil en del, bevisst og ubevisst, undervurdere den reelle trusselen. Man fortsetter som før, uten å ta inn over seg at situasjonen kanskje, eller faktisk, representerer en reel trussel mot helse og virksomhet.

Koronavirus vil altså medføre ulike typer belastninger. Noen er bare lei av medietrykket og opplevelsen av at det er hysteri knyttet til epidemien. Andre rammes i form av konsekvenser for arbeid og økonomi. Andre er direkte rammet i form av at familier og virksomheter vil oppleve smitte, eller mistanke om smitte, og må være i karantene. I verste fall vil noen oppleve tap av liv av nære personer som en følge av epidemien.

Etter som situasjonen relatert til koronaviruset utvikler seg - kan mange av oss oppleve et vidt spekter av tanker, følelser og reaksjoner. Kanskje har du selv eller noen du kjenner, opplevd noen av de følgende reaksjonene:

  • Stress eller en følelse av å være overveldet
  • Angst, bekymring, frykt
  • Nedstemthet og tristhet
  • Tap av interesse for aktiviteter
  • Fysiske symptomer som hjertebank, mageproblemer, energitap
  • Frustrasjon, irritasjon eller sinne
  • Hjelpeløshet eller håpløshet
  • Konsentrasjonsvansker eller søvnvansker
  • Isolasjon eller tilbaketrekning fra andre
  • Frykt for å gå på offentlige steder

Hvordan redusere stress forårsaket av koronaviruset?

En del opplever stress knyttet til frykt for at de kan bli smittet og syke. Anerkjenn og forsøk å akseptere dine følelser. I usikre situasjoner er det forståelig at du kan kjenne på emosjonelle reaksjoner som stress, angst, og uro. Noen av de følgende strategiene kan også være til god hjelp:

  • Gi deg selv tid til å identifisere og uttrykke hva du føler. Dette kan du gjøre ved å skrive dagbok, snakke med andre, eller gjøre noe kreativt.
  • Forsøk å opprettholde dine daglige rutiner og aktiviteter, hvis mulig. Å ha sunne og gode rutiner kan ha en positiv innvirkning på dine tanker og følelser. Dette kan eksempelvis være å spise sunt, trene, få nok søvn og gjøre ting som gir deg glede.
  • Hold kontakten med andre. Å motta støtte og omsorg fra andre hjelper oss med å håndtere utfordringer. Å tilbringe tid med familie og venner kan gi oss trøst og stabilitet. Å åpne seg om våre bekymringer, tanker og følelser, kan også hjelpe oss med å finne andre og gode måter å håndtere med situasjonen.
  • Søk informasjon som du kan stole på, som informasjon fra UD eller FHI.
  • Begrens informasjon fra sosiale medier og nyheter. Det er forståelig at du ønsker å være oppdatert, spesielt dersom du eller noen som står deg nær er rammet, men det å konstant lese, se og høre på opprørende mediadekning kan bidra til å unødvendig forsterke uro og bekymring. Ta en pause fra nyheter og sosiale medier, spesielt dersom det ikke er noen ny informasjon.
  • Forsøk å fokusere på ting som er positive i livet ditt og ting du har kontroll over.
  • Barn kan også oppleve stress eller frykt knyttet til epidemien. Fra arbeid med barn i mange ulike kriser vet vi at voksne 1) undervurderer hva barn får med seg, og forstår av det som skjer, og 2) kan ha sterkere reaksjoner enn de voksne innser. 

Igjen er informasjon vesentlig, samt gi de lov til å stille spørsmål og få realistiske svar på disse.

I møtet med mulige kriser skal man også være realistisk. Myndighetene gir råd om hva som bør gjøres i fht å unngå smitte, reise mm. Så er det et enkelt prinsipp at det beste råd for å unngå fare, er å unngå eksponering. Samtidig skal livet gå som vanlig, og man skal opprettholde vanlige rutiner så langt som mulig. Men til slutt har man et individuelt ansvar for hvilke aktiviteter man eventuelt vil redusere eller endre på i den situasjonen som råder nå.

Opplever du at engstelsen knyttet til hva som kan skje, tar overhånd og reduserer din evne til å fungere vanlig kan det være verdt å søke faglig bistand.

Søke bistand

Senter for Stress og Traumepsykologi tilbyr bistand til privatpersoner og virksomheter. Vi kan bistå med:

  • Rådgivning og støtte til ledere og organisasjon i fht planverk for å ivareta ansatte og deres familier
  • Psykologisk bistand til ansatte 

Les mer her www.traumepsykologi.no.

Sikkerhetsledelse kan gi råd om hvordan virksomhetene etablerer beredskap og håndterer alvorlige hendelser og kriser. Herunder:

  • Kartlegging ved risikovurdering
  • Beredskapsplaner og prosedyrer
  • Trening og øvelser
  • Beredskapstjeneste 24/7

Les mer her www.sikkerhetsledelse.no.

 


Forfattere
Rune Stuvland, Senter for Stress og Traumepsykologi
Anders Bøe, Sikkerhetsledelse