Koronaviruset

Senteret er i drift som vanlig, men vi vil verne klienter og ansatte mot smitte. Bestill videokonsultasjon hvis du eller noen i din familie har:

- Feber, hoste, sår hals, er tungpustet eller har magesmerter uten kjent årsak

- Har hatt nærkontakt med bekreftet koronasmittet siste 10 dager eller er i karantene

- Har oppholdt deg utenfor Norge de siste 10 dagene

EnsomFlere millioner mennesker verden over er nå direkte eller indirekte berørt av korona-pandemien. I Norge har mange av oss fått hverdagen snudd på hodet i løpet av de siste dagene, som følge av ulike tiltak for å begrense smitteomfang.

Tiltak som karantene, isolasjon, hjemmekontor, stenging av treningssentre, restauranter, cafeer, utesteder, avlysning av kino, konserter og idrettsarrangement, sosiale sammenkomster, hyttenekt og reiseforbud er myntet på å begrense vår sosiale kontakt og stiller oss ovenfor nye utfordringer. Likså kan ringvirkninger som tomme butikkhyller, permitteringer og økonomisk utrygghet påvirke oss.

Implikasjoner for psykisk helse

Myndighetenes tiltak for å begrense smitteomfanget kan helt klart ha implikasjoner for vår psykiske helse. Dette betyr ikke at tiltakene ikke burde iverksettes eller overholdes, men at vi må anerkjenne og gjenkjenne de ringer i vannet som kan tilkomme. Vi kan bruke den kunnskapen vi har ved å forstå og støtte hverandre, og oss selv.

Vi vet at sosial avstand, isolering og karantene kan påvirke vår psykiske helse. En forskningsoversikt, nylig publisert i The Lancet, fant at karantene er assosiert med PTSD symptomer, forvirring og sinne. En studie i kjølvannet av SARS epidemien fant at 29 % av de som var i karantene hadde symptomer på PTSD og 31 % hadde symptomer på depresjon etter isolasjon. Vi vet også at det å være innesperret, tap av rutine og redusert sosial og fysisk kontakt med andre kan forårsake kjedsomhet, frustrasjon, og en opplevelse av å være avskåret fra omverden. Oversensitivitet for fysiologiske symptomer som kan relateres til korona kan også forekomme, likeså kan man kjenne på ulike stressreaksjoner og en generell uro.

Som psykolog gleder det mitt hjerte å se at mange gode råd om hvordan vi på best mulig måte kan forholde oss til denne situasjonen når ut til befolkningen. Min opplevelse er imidlertid at mye fokus rettes mot familier, som nå må forholde seg til at familien driftes innenfor husets fire vegger, og at mindre skrives om enslige, som nå må forholde seg til kun seg selv innen husets fire vegger. Familier har helt klart utfordrende dager, men jeg tror det er viktig å huske ulike grupper møter ulike utfordringer i disse dager. Eldre, barn, permitterte, pasienter, innsatte – listen er lang.

Enslige får ofte dekket sine sosiale og mellommenneskelige behov primært gjennom interaksjon på andre arenaer enn i hjemmet, og sosial avstand, isolering og karantene vil naturlig nok ha en stor innvirkning på denne gruppen.

Alene, men ikke ensom

I Norge lever 948 747 (39%) mennesker alene, ifølge SSB (pr 25.06.19). Det er naturlig nok både fordeler og ulemper med å bo alene. Et eksempel på sistnevnte er en økt sårbarhet for ensomhet, som igjen utgjør en økt risiko for psykiske og fysiske utfordringer. Det er imidlertid ikke slik at det å bo alene er synonymt med ensomhet, og man trenger heller ikke å være alene for å være ensom. Eksempelvis sier en tredjedel av aleneboende at de er ensomme, mens 14 % av samboende oppgir at de føler seg ensomme (SSB).

En måte å forstå begrepet ensomhet på, er som en følelse av savn av ønsket sosial kontakt med andre. Som tidligere nevnt, får enslige ofte dekket sine sosiale og mellommenneskelige behov gjennom interaksjon på andre arenaer enn i hjemmet, og sosial avstand, isolering og karantene vil naturlig nok ha en stor innvirkning på denne gruppen. Det er nærliggende å anta at det å ikke kunne møte kollegaer på arbeidsplassen eller å ha muligheten til å trene, møte venner på restauranter, cafeer, utesteder, eller gå på konserter, kino eller idrettsarrangement, dra på hytta, eller reise, kan medføre savn av ønsket sosial kontakt. Videre kan følelsen av å være prisgitt andre menneskers beslutninger eller andre ukontrollerbare faktorer, slik som pandemien – lede til en følelse av hjelpeløshet og usikkerhet. Som mennesker har vi et grunnleggende behov for å ha muligheten til å ta egne avgjørelser og ha en opplevelse av kontroll over våre egne liv, en følelse av samhold og kontakt med andre, mål og mening med hverdagen. Noen av oss kan som følge av situasjonen også kjenne på svekket konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, mindreverdighetsfølelse, negative og pessimistiske tanker om fremtiden, initiativløshet og beslutningsvegring, søvnforstyrrelser, redusert eller økt appetitt, angst, rastløshet og uro, eller irritabilitet og temperamentsutbrudd.

Så hvordan kan vi møte disse utfordringene og hvordan kan vi unngå ensomhet?

Når du føler deg ensom kan det fort lede til tanker om at det må være en grunn til at du er ensom. Veien til en negativ tankespiral, der du ender med å analysere deg selv, kan være kort. Tanker som «hva er feil med meg?», «hvorfor liker ingen meg?», «hvorfor tar ingen kontakt med meg?» kan komme, og være vonde. Mye søkelys på familier i media og sosiale medier kan være forsterkende, og man kan føle på større savn etter partner eller familie, enn hva man vanligvis opplever.  Man kan kjenne på frykt og sårbarhet i det at man er alene, og at det kan være vanskelig å få hjelp dersom man trenger det. Bevisst eller ubevisst kan disse tankene bidra til at du ikke lengre oppsøker de mulighetene du har til å motbevise destruktive og selvkritiske tanker, og lede til ensomhet eller depresjon. Følgende kan da være viktig å huske:

  • Du er ikke alene! Nesten 1 million nordmenn bor alene og veldig mange synes dette er en vanskelig situasjon. Husk at det å være sosialt isolert i våre hjem paradoksalt nok, kan bringe oss nærmere hverandre som et felleskap.
  • Aksepter tilstedeværelsen av negative tanker. Ikke forsøk å undertrykke dem, da får de bare mer oppmerksomhet og blir enda sterkere. Målet er ikke å hindre negative tanker å dukke opp, det er et umulig prosjekt i en vanskelig situasjon. Du kan imidlertid bestemme hvor mye oppmerksomhet du gir dem, hvor mye du velger å tro på dem og hvilken innflytelse de får over deg. Vi har alle mange negative tanker hver eneste dag. Det som gir dem kraft er i hvilken grad vi tror på dem.
  • Husk at tanker er bare tanker, og ikke fakta. De kan være sanne eller usanne, konstruktive eller nedbrytende, alt etter som. De behøver ikke tas bokstavelig.
  • Still deg spørsmål som: Hva ville jeg sagt til en venn som var i samme situasjon? Hadde noen bedt meg om råd i en slik vanskelig situasjon, hva kunne jeg ha sagt til denne personen? Har jeg urimelige forventninger til meg selv? Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld? Sammenlikner jeg meg selv negativt med andre, og er det en rettferdig sammenlikning akkurat nå?
  • Det å være en støtte for seg selv er en viktig del av menneskers liv. På samme måte som vi gir omsorg til andre, må vi også kunne gi oss selv medfølelse og omsorg når vi har det vanskelig.
  • Ta kontakt og hold kontakt med familie, venner og kollegaer! Ikke fall for fristelsen for å spekulere på hvem som tok kontakt sist, frykt for å «mase» eller tanker som «de har sikkert andre ting å tenke på». Anta at de tar telefonen dersom de kan og vil snakke med deg.
  • Ta kontakt med ukjente i samme situasjon! Kriser kan vekke vår solidaritet, samarbeid, omsorg og altruisme. Flere Facebook grupper er opprettet de siste dagene for mennesker som trenger hjelp og som ønsker gi hjelp. Det å hjelpe andre kan hjelpe hjelperen også, i det at vi føler oss til nytte.
  • Bruk telefon og video! Heldigvis har de fleste av oss mulighet til dette i dag. Skriftlig kommunikasjon gjennom mail og meldinger kan være fint i forbindelse med informasjonsutveksling, men er en dårlig erstatning for mellommenneskelig kontakt.  Det å se eller høre en venn eller et familiemedlem kan virkelig lyse opp dagen din. Samle venner til videotreff, eller kollegaer til video-overført morgenmøte.
  • Ta vare på deg selv! Hold på døgnrytmen, spis regelmessig og sunn mat, lag en plan for dagen, beveg deg og få frisk luft. I hverdagen gir mye av dette seg selv, men i disse dager ligger mye av ansvaret på deg selv.
  • Og sist, men ikke minst…husk at «this too shall pass».

Ting vil normalisere seg og hverdagen vil komme tilbake. Vi er alle berørt av denne situasjonen, og denne krisen kan være en viktig påminner over ting og mennesker vi kanskje iblant tar for gitt.

 

Av psykolog Siri N. Martinsen, Senter for Stress og Traumepsykologi