/Kriseblogg
Kriseblogg
Les siste blogginnlegg fra Rune Stuvland

Koronaviruset

Senteret er i drift som vanlig, men vi vil verne klienter og ansatte mot smitte. Bestill videokonsultasjon hvis du eller noen i din familie har:

- Feber, hoste, sår hals, er tungpustet eller har magesmerter uten kjent årsak

- Har hatt nærkontakt med bekreftet koronasmittet siste 10 dager eller er i karantene

- Har oppholdt deg utenfor Norge de siste 10 dagene

Posts from 2020-10-27

Covid. Covid. Covid.

 

Den amerikanske presidenten ytret disse tre ordene for noen dager siden. Og la til at det hele snart er over. En sveip gjennom dagens aviser lærte meg også at flyene til Spania er fylt opp med svensker som vil på ferie fordi de er så lei av isolasjonen, og det er ikke noen fare forbundet med å fly ned dit. Vel, kanskje litt usikkert å fly bare. Sier de, som bor i et land hvor smitten sprer seg ekstremt om dagen, og uten tanke for hva de kan ta med seg (for ikke å snakke om at Spania ikke akkurat er fritt for viruset). I mellomtiden lurer Oslos borgere, og nå også Bergens, på hva disse hjemmekontorreglene egentlig betyr, mens restaurantbransjen fortviler over tomme lokaler og mulige konkurser.

Og det er reelle bekymringer de har, de som jobber i restaurant. Noen og hver av oss skulle vel ønske at dette forbaskede viruset snart bare kan gi seg, eller at vi alle kan bli vaksinert, så ting blir mer normale igjen. Vi er trøtte, avisene skriver om det hele tiden, Halloweenpappaer bekymrer seg for hvor mange barn de kan samle til en skremmekveld, og noen og hver av oss skulle vel ønske vi kunne tatt en timeout på fjellet eller en sydhavsøy og bare bli der til det hele er over.

Idag hadde jeg også en interessant samtale med min utmerkede fastlege, som er en klok og voksen mann. Vi ble enige om at ja, vaksine for koronavirus ville vi begge ta når den sjansen kommer. Men så la han til at han trodde Oslo, med de tiltak som nå gjøres, ville kunne se at den berømte R'en kunne komme under 1 igjen i november og ting vil normaliseres. Ingen av oss har en glasskule, men jeg er redd han er for optimistisk der. 

Om vi ser oss rundt i verden, så er det vel ikke akkurat slik at vi ser små tegn på at pandemien er i ferd med å komme ut av kontroll - den er helt ute av kontroll. Veldig mange steder. Om du ser til El Paso eller Skåne, så er sykehussenger mangelvare. Folk protesterer, i Oslo kun i form av en liten gjeng som markerer seg litt foran Stortinget, i andre land i mer utagerende former og i større antall. Befolkningen påvirkes av falske nyheter, frykt og uro, altfor mange er åpenbart altfor dårlige til å følge allmenne råd for å forebygge smitte - og viruset ser ut til å være i førersetet nå. 

Du har kanskje merket det selv, i mars var du kanskje redd for å gå i matbutikken og fikk alt levert på døren, nå stikker vi en ekstra tur innom fordi vi har glemt å kjøpe matfløte. Vi har senket guarden, eller vi er kanskje slitne. Men uansett årsak - det er uklokt. 

Jeg har nevnt det før, men som krisepsykolog vil vi alltid tenke, og planlegge i enhver krise etter et worst case scenario. I dagens situasjon er det et scenario hvor vi i Norge får tusenvis av smittede hver dag (og ja, i Oslo hoppet visst tallet opp til nesten 100 smittede på en dag nå nettopp), sykehusene blir overfylte, helsevesenet bryter sammen - og mens dette pågår vil store deler av samfunnet komme til en nær full stopp. Om vi ser bort fra de tragiske faktum at mange mennesker i Norge vil dø i et slikt scenario (som de nå gjør i andre land), så vil de sosiale, psykologiske og økonomiske skadene bli svært omfattende. Det vil påvirke institusjoner og det vil påvirke politikk. Det er i et slikt scenario du kan starte å frykte sosial uro og det som verre er, og som vi jo ser tegn til i noen andre land allerede.  

Hvor vil jeg med dette? Jo, at vi må være forberedt på at det faktisk skjer, det som mange har fryktet, at vi får en lang og mørk vinter med mange prøvelser. I månedsvis har folkehelseeksperter fortalt oss hva vi må gjøre. Nå har endelig munnbindet også fått en plass i smittevernet i Norge - om det er slik at et skarve munnbind gir opptil 50 % sjanse for å unngå smitte i kontakt med smittede - så er det jo ganske gode odds. Men derfra til at folk endrer atferd og faktisk tar det på når de går inn på kjøpesenteret eller andre steder - ja der har vi åpenbart en vei å gå fortsatt. Akkurat som at det er krevende for endel å forstå at det ikke er noen god ide å reise til Spania akkurat nå, hvorenn du bor. 

I alt dette forsøker myndighetene å gi råd og føringer, det er en utakknemlig jobb, og særinteressene blir stadig mer artikulerte om hva de oppfatter som urettferdig i denne situasjonen. Problemet mange synes å overse, er imidlertid at alternativet vi har foran oss dessverre representerer langt mer alvorlige konsekvenser for oss alle enn vi er villige til å innse. Worst case scenario er i ferd med å bli et stadig mer sannsynlig scenario, dessverre. Det er her min kjære fastlege og jeg skiller lag, jeg klarer ikke å se noen tegn noen steder som peker mot at situasjonen i løpet av få uker vil komme langt mer under kontroll. Det betyr at vi har flere måneder foran oss med økende smitte, strengere tiltak og kjedeligere liv fylt av stadig mer usikkerhet og frykt. Det kan være ubehagelig å tenke på, men det er nettopp evnen til å ikke bare tenke og forestille seg, men også handle for at skaden blir minst mulig, vi trenger å mobilisere nå. Om vi klarer det, er en annen sak.

Tegningen over er min datters verk, hun tegnet den i april da vi var i lockdown. Hennes 5 ord er dessverre et bedre budskap enn de tre som ble nevnt av den amerikanske presidenten. Når status en dag skal gjøres opp, og krisen skal evalueres, vil ikke dommen være nådig for alle de som forfektet at pandemien ikke var en reell trussel eller at vi ikke kunne gjøre noe for å stoppe den. I mellomtiden tror jeg alle bør innse at det er mer enn julefeiringen vi bør være bekymret for i ukene som kommer.