/Kriseblogg
Kriseblogg
Les siste blogginnlegg fra Rune Stuvland

Koronaviruset

Grunnet smittesituasjonen tilbyr vi kun videokonsultasjoner inntil videre.

Posts from 2020-11-17

Julefeiring og festivalsommer

 

Jeg leser i avisene til øynene blir store som tinntallerkener om planer for jul og sommer. 

Først er det om julen, som tilsynelatende kan bli normal om vi bare får slått ned smittetrykket. Eller i alle fall nesten, skal vi forstå hvordan myndighetene kommuniserer rundt dette. De har rett nok moderert seg litt i det siste, Erna har kansellert et par julemiddager leser jeg, så den blir visst ikke helt normal likevel. Vi får imidlertid lov til å reise til fjells, og det blir lov til å reise å besøke familien. 

Så leser jeg om en festival som sitter med fingeren klar for å trykke på startknappen for å starte booking av artister samt salg av billetter for sommeren 2021. Det blir vel en refusjonsordning, da, som sikrer arrangørene økonomisk om det likevel ikke blir noen festival. Staten kan trå til, da. Men er det sunn fornuft, for ikke å snakke om sunn økonomi? 

Slik kan jeg fortsette med eksempel etter eksempel på hvordan det er en vesentlig utakt mellom hva mange tenker, og planlegger å gjøre, versus pandemiens virkelighet. I alt dette har myndighetene en formidabel jobb med å forsøke å manøvrere mellom nødvendige tiltak versus opprettholdelse av et håp om at ting snart blir bedre. Tiden er vel nå kommet til å stille seg spørsmålet om det kanskje ikke er på høyeste tid å begynne å operere med planer som ikke bare har et lengre, men også mer realistisk tidsperspektiv. Om man hele tiden holder opp en gulrot om at ting snart blir bedre, men hver gang må gå tilbake på det, risikerer man å miste den mest verdifulle kapitalen man har i enhver krisehåndtering - og den kapitalen heter tillit. Tillit til at man forteller alt man vet, kan kommunisere realistisk hva vi kan forvente oss, og hvilke tiltak som vil være påkrevet for å redusere skade.

Undertegnede er blant de som mener at det er en god målsetting å redusere skade i form av tap og helse og liv, og at denne målsettingen er overordnet tap av penger. Penger i denne sammenheng er økonomien til alt og alle som blir rammet av tiltakene, eller som blir rammet av skaden pandemien skaper helt direkte ved smitte og direkte konsekvenser av denne. Jeg ser at kloke hoder har anført at en hard modell mht tiltak (a'la Taiwan) er økonomisk overlegen en myk modell (a'la Sverige så langt). Samfunn som har den evne at det er mulig å gjennomføre tiltak (f.ex. Norge) har også en klar fordel i denne sammenheng sammenliknet med samfunn hvor det er langt mer krevende å ha en ens tilnærming (f. ex. USA). Nåvel, den diskusjonen skal jeg ikke gå mer inn på her, jeg nøyer meg med å slå fast at jeg som helsearbeider har stor sans for en politikk som setter liv og helse i fokus. 

Hvilket tar meg tilbake til julen 2020 og sommeren 2021. Jeg kan ta feil, og om jeg gjør det ville intet glede meg mer, men jeg tror mange som evner å se på hvordan denne pandemien arter seg, og kan tenke med et klart hode uten å være altfor styrt av tro og håp, men heller lar sin tenkning styres av harde data og akkumulert kunnskap, ser at julen 2020 blir langt fra normal. Smitten øker, og alt tyder på at det vil fortsette tross de tiltak som gjennomføres. Det er for mange hull i denne silen som kalles sosial distansering, disse hullene er på våre grenser og innreisepunkter såvel som i vårt nærmiljø. Det synes derfor ganske greit å konkludere med at julen blir alt annet enn normal, veldig mange vil velge ikke å samle storfamiliene eller reise på julebesøk (selv om det eventuelt ikke er frarådet eller endog forbudt), mens de som velger besøk på kryss og tvers av vårt land vil bidra til øket smitte. Julen er bare noen uker unna, og tallene mht smitteøkning taler sin tydelige tale. Skulle alle velge å reise på utallige besøk gjennom julen, får vi mer smitte i januar og ting kommer helt ut av kontroll, dette er enkel logikk. Den gode nyheten er heldigvis at veldig mange ikke vil gjøre dette, uansett råd som gis, da et stort antall mennesker selvsagt evner å ta kloke avgjørelser på egen hånd.

Hva har det med festivaler sommeren 2021 å gjøre, tenker du kanskje nå. Vel, ikke annet enn at et realistisk kriseperspektiv er at det ikke blir noen vanlig festivalsommer i 2021. Det kan selvsagt arrangørene selv planlegge etter, jeg vet ikke helt hva alle planlegger har bare plukket opp noen tanker enkelte i denne bransjen formidler i media. Men det lille jeg har lest i media formidler en grenseløst naiv tro på at det blir en vanlig festivalsommer. 

Som tar meg tilbake til det opplysningsarbeidet myndighetene bedriver i denne situasjonen. Det er vel på høy tid at det kommuniseres litt tydeligere at vi er inne i det jeg i innlegget 11.9.20 omtalte som "det lange løpet". Jeg gjentar, jeg håper jeg tar feil og at vaksiner og annet vil bidra til en vesentlig mer positiv utvikling enn det jeg omtaler her - men jeg tror ikke jeg tar feil. Ikke tror jeg på flokkimmunitet heller. Jeg tror ikke vi er halvveis i løpet enda heller.

Våre aktiviteter vil bli preget av pandemien gjennom hele 2021, det vil påvirke hva vi kan gjøre, hva slags samlinger man kan arrangere og hvordan våre liv kan leves. En urealistisk positiv innstilling til tidsperspektivet, eller formidling av ønsketenkning, bidrar ikke bare til å svekke tilliten til de vi trenger tillit til i denne situasjonen - kriseledelsen - men det medfører unødige konflikter og dårlig planlegging, enten det gjelder festivaler eller annet. Det kan synes som om mange er redd det kan skapes for mye frykt, og at dette vil virke ødeleggende. Men i møtet med en krise som kan gi enorme skader, det være seg på liv og helse eller økonomi, er realisme det beste verktøyet vi har for å komme gjennom krisen best mulig. Litt frykt har aldri skadet, det er fravær av frykt som skader i en krise. Eller sagt annerledes, fravær av evnen til å se realiteten i øynene. Det er kanskje på tide å beskrive denne realiteten litt bedre, så kan vi også opptre slik at skadene kan begrenses mest mulig før krisen blir til en katastrofe. Og for de som ikke vet det, en allmenn definisjon av en katastrofe er en situasjon eller hendelse som overvelder vårt tilgjengelige medisinske apparat for å håndtere denne hendelsen. Skal vi klare det, bør blikket heves over nyttårshelgen og se hvordan dette kan utvikle seg gjennom hele neste år. Så er det fortsatt lov å håpe - men vi må også være forberedt på at det blir et langt løp. Så får tiden vise fasiten.