Krisereaksjoner

Hva er de vanligste krisereaksjonene?

De vanligste akutte krisereaksjonene er forbigående og preget av sterke stressresponser. Dette er noe de fleste av oss kan relatere til fra egne erfaringer, som for eksempel følelsen av redsel og panikk etter en bilulykke, før man innser at alt gikk bra til slutt. Slike stressreaksjoner er naturlige og vanligvis ikke grunn til bekymring.

I noen tilfeller kan situasjonen være mer alvorlig, for eksempel ved en ulykke som medfører skade, tap av liv, eller trussel om dette. Dette betegnes som en traumatisk hendelse og kan gi opphav til kraftige reaksjoner. Det er slike reaksjoner denne artikkelen vil utforske nærmere.

Ulike typer krisereaksjoner

Det er viktig å skille mellom reaksjoner på akutte traumer og reaksjoner på vedvarende stress. Langvarig stress kan føre til utbrenthet, som ofte er knyttet til belastninger som arbeidskonflikter. Samtidig finnes det situasjoner, som i humanitære organisasjoner i krigsområder, der man kan utsettes for både kumulativt stress og akutte traumatiske hendelser. Tilsvarende gjelder for redningspersonell som brannmenn, ambulansearbeidere og politi.

En annen type krisereaksjon oppstår ved plutselige og uventede dødsfall, særlig som følge av vold eller ulykker. Slike hendelser utløser ofte en kombinasjon av sjokk og sorg, som skiller seg fra vanlige sorgreaksjoner. Vitner til traumatiske hendelser kan oppleve både traumereaksjoner og komplisert sorg.

Om traumer og PTSD

For at vi skal kunne snakke om traumereaksjoner, må personen ha opplevd en traumatisk hendelse. En traumatisk hendelse innebærer å ha vært vitne til, eller selv opplevd, en situasjon som utgjorde en reell trussel mot liv eller helse, og som utløste intense følelser av redsel, hjelpeløshet eller skrekk.

Slike opplevelser er særlig vanlige i krigsområder, og mye av forskningen på området har sitt utspring i arbeid med soldater. Etter Vietnamkrigen ble diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etablert i 1982, noe som markerte et viktig fremskritt. Diagnosen gjorde det klart at plagene var knyttet til eksterne hendelser, snarere enn indre konflikter eller tidlige livserfaringer.

For å diagnostisere PTSD må tre hovedtyper reaksjoner være til stede:

Gjenopplevelser
Unngåelsesreaksjoner
Fysiologisk aktivering

Det er verdt å merke seg at mange kan oppleve symptomer etter en traumatisk hendelse uten å utvikle PTSD.

Vanlige traumereaksjoner

1. Gjenopplevelser

Et psykologisk traume setter ofte i gang en «superhukommelse», der sansene skjerpes og lagrer detaljer fra hendelsen. Dette skyldes kroppens alarmtilstand under trusselen. Mange traumatiserte har derfor svært sterke minner, ofte knyttet til de mest skremmende aspektene av hendelsen.

Disse minnene kan komme tilbake som ufrivillige bilder, lyder, lukter eller følelser. For eksempel kan en overlevende etter en bilulykke stadig gjenoppleve lyden av bremsene eller synet av bilens lys. Mareritt er også vanlige og kan forstyrre nattesøvnen. Hos noen vedvarer disse reaksjonene og trigges av ting som minner om hendelsen, som en spesifikk lukt eller et sted.

2. Unngåelsesreaksjoner

For å beskytte seg mot de smertefulle minnene, utvikler mange traumatiserte unngåelsesstrategier. Dette kan innebære å unngå steder, personer eller situasjoner som vekker minner om hendelsen. Over tid kan dette føre til utvikling av fobier eller sosial isolasjon.

Noen forsøker å skyve bort tankene ved å holde seg konstant opptatt, mens andre tyr til rusmidler for å dempe følelsene. Isolasjon er også vanlig blant personer med PTSD, ofte fordi de opplever at andre ikke forstår hva de har vært gjennom. Følelsesmessig avflatning kan også oppstå, der personen mister evnen til å oppleve glede eller uttrykke sterke følelser.

3. Fysiologisk aktivering

Traumatiske hendelser kan påvirke hjernen og kroppen, noe som kan resultere i vedvarende fysiologisk aktivering. Dette kan gi søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet og en overfølsomhet for plutselige lyder eller bevegelser.

Hos personer med PTSD er alarmberedskapen konstant aktivert, noe som gjør det vanskelig å slappe av og leve i nåtiden.

Komplisert sorg

Når noen er vitne til at en nær person dør i en voldsom eller uventet hendelse, kan sorgprosessen bli komplisert av traumatiske inntrykk. Traumereaksjonene må bearbeides før det er mulig å starte en vanlig sorgprosess. Dette krever ofte ekstra oppmerksomhet og støtte fra omgivelser eller profesjonelle.

Avslutning

Ikke alle som opplever traumatiske hendelser utvikler PTSD. De fleste klarer seg gjennom støtte fra familie og nettverk. En betydelig minoritet vil imidlertid trenge hjelp for å håndtere alvorlige reaksjoner.

Gjennom forståelse, støtte og riktig behandling kan mange lære å leve med, og overkomme, konsekvensene av traumatiske opplevelser.

Av Rune Stuvland, Senter for Stress og Traumepsykologi